spør da!

SPØR DA!
Hvorfor
spør de
ikke?

Er de
redde for
svarene?

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i makt og avmakt, relasjoner. Bokmerk permalenken.

18 svar til spør da!

  1. Min ærlige og pessimistiske forklaring, er at de ikke spør fordi det er de som eier svarene. I tankeboksene deres er det ikke plass til den tanken at mottakere av hjelp har svar.

    Og det var en underlig advarsel mot å stille spørsmål i den boka om kroppskontakt som jeg ikke husker tittelen på. Man skulle ikke spørre, … for da kunne man påvirke dem?

    Og det er jo stor forskjell mellom spørsmål som stenger av og spørsmål som leder lenger inn i det man snakker om.

    • gamle ugle sier:

      Jeg er enig, spørsmål er så mangt. Det finnes bl.a. relativt åpne spørsmål, og det finnes ledende spørsmål.
      Tenker at misforstått objektivitet kan føre til advarsler når det gjelder å spørre.

      Ellers gjelder ikke dette bare i hjelpesettinger, tenker jeg. Det gjelder mange typer maktrelasjoner hvor ytringer fra underordnede kan forstyrre systemene. og deres effektivitet, kanskje.

  2. Løvetann sier:

    Godt dikt, men jeg tror ikke de orker å forholde seg til sannheten

    • gamle ugle sier:

      Takk.
      Nei, for mange stemmer med for ulike perspektiver kan sikkert oppleves som forstyrrende. Bare synd at dette ofte fører til at virksomheter ikke fungere. Enten det nå er hjelpesystemer eller andre institusjoner.
      Så derfor tenker jeg – hvorfor spurte de ikke, de kunne jo ha fått svar til å bli klok av –

  3. tantebe sier:

    Jeg tenker også at de lar være å spørre.
    Fordi svaret er krevende å forholde seg til.
    Vanskelig.
    Tidskrevende.

    Hm..fine tanker. Og triste.
    Jeg sender en god klem herfra.

    • gamle ugle sier:

      Det handler om verdier dette, tror jeg.
      Trist, ja kanskje, men ikke stum. Jeg legger jo ut dette diktet, det er en liten protest i det, tenker jeg.
      Klem til deg –

  4. qvinde-hast sier:

    Det er spørsmål jeg stiller meg selv hver eneste dag. Jeg klarer ikke la være å undres, kommer ikke over det manglende engasjement og den tilsynelatende likegyldighet verden omkring viser når de ikke forstår hva som skjer. Det eneste som tolereres er overfladiskhet og falsk optimisme, med ærlighet forstummer interessen og erstattes av fordømmelse. Det gjør vondt at så få virkelig vil vite, og tenk hvor lite som ofte skal til..

    • gamle ugle sier:

      For en som har levd en stund har tegnene vært tydelige en god stund. Men jeg hadde nok ikke trodd det skulle bli så kaldt, så ytre-fokusert og så materialistisk ja pengefokusert, som det har blitt, dette samfunnet vårt.
      Og det gjelder på så mange fronter. Helsevesen og skole, nav osv.

      Og som du sier, noen ganger skal det så lite til for å ivareta menneskene og deres behov på en bedre måte. Andre ganger trengs det store endringer, i strukturer, tror jeg.

      Og av og til er det som om menneskene i systemene, brukerne, bare er til bry –
      Bare et lite hjertesukk –

      • qvinde-hast sier:

        Og sviket brer seg som en farsott nedover også i det som skulle være bærebjelker i samfunnet; familie, venner og nærmiljø..

        • gamle ugle sier:

          Ja, vi fanges av dette, det er nesten umulig å unnslippe (og det er nok meningen det, makta vil det sånn).
          Og det lille fellesskapet blir speilbilder av det store, kan det virke som.
          Det oppleves tidvis som tvang, som å bli satt i avmakt, disse kreftene er så sterke.
          Skinndemokrati og liksomfrihet tenker jeg av og til –

          • Som jeg tror kan bekjempes med nanoaktivisme. Mange små frø av annerledes tenkning som sendes ut i det offentlige rom. Jeg er i ferd med å skrive om da jeg var åtte år, og det ble gjort til en disiplinærsak at jeg visste mer om Norge enn en britisk lærer og en britisk lærebok i gåeografi.

            Er ikke det en parallel til at Den enkelte vet mest om sit eget liv?

            • gamle ugle sier:

              Det forbauser meg ikke, at du møtte veggen med din kunnskap. Selv barn blir ikke trodd, men mistenkt for å ha skjulte agendaer, på voksent vis –

              Det skjer stadig vekk det, på ulike områder i livet. Og makta svarer med knebling, usynliggjøring, disiplinærsaker og dressur, tenker jeg.
              Ikke direkte ukjente mekanismer dette? Ligner ikke direkte på demokrati, gjør det vel?

  5. Mormor sier:

    For det er mer behagelig å ikke vite, for noen.
    klem på søndagsmorgen 🙂

  6. Maria sier:

    Takk, gamle ugle. For at du tok i mot sukket mitt sist gang jeg skrev. Jeg kjente at du gjorde det!

    Noen tanker. For en stund tilbake gikk det opp for meg at jeg har vokst opp i en sammenheng der det ikke var naturlig å stille spørsmål. Jeg lurer på om det under der ligger en slags motvilje mot gode følelser som interesse og engasjement. Kanskje ikke kjente så mye på de følelsene. Eller at man rett og slett ikke hadde overskudd og krefter til å stille spørsmål fordi man var redd for hva svaret ville bli. Uansett – jeg har funnet ut at jeg lærer så utrolig mye mer når jeg får lov til å kjenne på interesse og nysgjerrighet for min egen del. Undringen har mange gode fasetter. Den gir også muligheter for å sette grenser når det er behov for det. God søndag til deg!

    • gamle ugle sier:

      Veldig fint at du følte deg møtt, det gjør meg glad.

      Du bringer inn noen nye momenter i dette med å stille spørsmål. Og det får meg til å tenke på hvor selvfølgelig det er for meg, med spørsmål.
      Jeg er nok oppvokst med en del absolutter, ting det ikke skulle stilles spørsmål ved. Tror dette slo kontra hos meg, jeg var et tenkende barn, og ble en undrende voksen. Og jeg var ungdom i en tid hvor absolutter sto for fall, så det var mange andre spørrende å møte der ute.
      Nå for tiden opplever jeg at vi er litt tilbake i noen gitte sannheter, i det offentlige rom. Jeg ønsker meg mere spørsmål jeg, med den bakgrunnen jeg har. For jeg er redd for et samfunn som ikke tør diskutere verdier.
      Jeg tror også på læring gjennom undring, barn kan vise dette hvis miljøet ikke stopper dem. Noe å tenke på ift barnhage og skole?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s