om empower

 

EGET ANSVAR
For å komme i gang, sier hun, i telefonen.
Komme i gang, tenker jeg, hvordan komme i gang?
Hva er det jeg har ytret ønske om å komme i gang med?
Eller – hvordan kan hun vite at jeg ikke er i gang med
hva-det-nå-er hun tenker på?

Så forstår jeg at hun har ansvar for IA-arbeid,
det handler om friskhusaktivitet denne gangen.
Jeg står på hennes liste.

Det sosiale, sier hun, det er sosialt, gjentar hun,
etter å ha forklart at det dreier seg om
en eller annen fysisk aktivitet i sal.
Nja, sier jeg, jeg får dekket mitt sosiale behov jeg,
blant annet spiller jeg i orkester.
Sånne aktiviteter er viktige for meg, forteller jeg.

Vi snakker en stund sammen.
Og jeg får sagt at jo da,
jeg har mine fysiske aktiviteter jeg;
gåturer, trimsykkel, tøyninger, andre øvelser.
At jeg ikke har bil, så jeg går alltid, eller sykler.
Ja, i sommerhalvåret liker jeg å sykle den mila det er til jobben.
Og hun sier at det virker som jeg tar ansvar selv, og jeg tenker:
Skulle jeg ikke det???

Og hun nevner det psykiske, at fysisk aktivitet virker positivt,
det har jeg vel erfart?
Ja, sier jeg, jo da, å gå tur med mannen min,
det merker jeg positivt på psyken.
Men å sykle på trimsykkel,
nei oppriktig talt, det er dritt kjedelig.
Det gjør meg ikke særlig oppstemt nei.
Derimot er det ofte som jeg svever etter musikkøvelsene.
For vi vet jo, tenker jeg, men jeg sier det ikke høyt til henne,
at musikkaktivitet kan påvirke endorfin-nivået det også.

Og vi snakker litt til sammen, og jeg sier at
jeg velger mine aktiviteter med omhu.
Jeg gjør bare det jeg kjenner inni meg er rett for meg.
Og ærlig talt, dette her er jeg usikker på.
Og så avslutter vi samtalen.

Og merkelig nok, jeg tenker ikke, som jeg alltid har pleid,
at kanskje hun opplevde meg avvisende,
at jeg burde vært mer positiv, hun mente det jo godt.
Nei, jeg tenker ikke det, ikke i det hele tatt.
Jeg tenker tvert imot; endelig, jeg klarte det,
jeg ivaretok meg selv.

Selv om noen kanskje ville si
at det var som å banne i kjerka.
Tenk, ikke takke ja til et fysisk aktivitetstilbud!

Men nei, det er ikke sånn for meg.
For meg er det helt nødvendig å vise tydelig at
jeg faktisk tar vare på meg selv.
Gjør mine valg, praktiserer egentlig empowerment.
Ikke juksevarianten hvor jeg tar ansvar for
gjøre et eller annet bare fordi profesjonelle hjelpere
messer mekanisk at det er bra for meg,
med eller uten støtte i påstått evidens.

Nei, jeg tar ansvar ut fra det
jeg kjenner som rett for meg.

©gamle ugle

Tidligere publisert 09.01.12

________________________________________________________________

TVIL ER HENNES NAVN
Alternativet til tro, ubetinget tro,
er for henne tvil.
Og når klippefast tvil ikke tåles,
prøver hun med late-som-om.

Hun skaper seg en verden hvor
fiksjonen gir henne motivasjon
på tvers av tvilen.
I late-som-om-verden kan alt skje.
Men hun vet det bare er på liksom.

For i den virkelige verden
er hun en tviler.
Hva er og hva er ikke,
spør hun stadig seg selv.

Og hun lever godt
som trofast tviler.
For tvil er hennes navn.

©gamle ugle

Tidligere publisert 04.05.12

________________________________________________________________

HENNES EGET LANDSKAP
Det grå landskapet
er hennes eget
Hun føler trang til å
male det rødt

Det knyststille landskapet
er hennes eget
Hun føler trang til å
legge på fete akkorder
som lydkulisse

Det stillestående landskapet
er hennes eget
Hun føler trang til å
fylle det med bevegelse
Først i langsom kino
Deretter hurtigere

Når det er til å tåle

©gamle ugle

Tidligere publisert 23.11.12

________________________________________________________________

SUPERSUNN SKJEMAFOBI
Hun har vært utsatt for
fundamentalistisk trosskjema
borgerskapets konvensjonsskjema
et knippe med folkflest-skjema

Hun er fed up med skjema
og
sier absolutt nei til
skjema hun ikke har valgt selv
eller
skjema hun ikke kan endre

Hennes skjemafobi er av
det supersunne slaget
Helt i tråd med
hennes eget tilpassede skjema

©gamle ugle

Tidligere publisert 14.02.13

________________________________________________________________

TA ANSVAR
Du må ta ansvar selv
sier de, der ute.
Og de fortsetter å kverne på det,
de snakker og snakker,
ordene fosser ut,
det er ikke måte på.

Det er da hun plutselig
ber dem holde kjeft.
For hun trenger å få
tenke selv.
Og det kan hun ikke gjøre
under dette massive ordangrepet.
Det sier seg vel selv?

Så hun ber om absolutt stillhet,
rungende ro.
Slik at hun kan vende seg innover,
lytte nennsomt til kroppen,
la tanker komme og gå.

Sånn tar hun ansvar
for seg
og sitt.

Det blir
eget ansvar på egne vilkår.

Og det var vel det de ville,
de der ute?

©gamle ugle

Tidligere publisert 19.02.13

________________________________________________________________

NEI OG JA
hennes nei til deg
varer herfra til
et sted hun ikke vet hvor er

hennes ja til seg selv
varer herfra til
det som er henne

©gamle ugle

Tidligere publisert 27.05.13

________________________________________________________________

BESTEMMELSE
hun
bestemmer
seg

bestemmelsen
kommer innenfra

hun
merker tydelig
føler
vet
alt på en gang

bestemmelsen
kommer ikke fra deg
ikke utenfra
nei

bestemmelsen kommer
innenfra

hun
bestemmer
seg

for bare hun
er seg

©gamle ugle

Tidligere publisert 21.08.15

_________________________________________________________________

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s