DET KRYMPENDE ROMMET
Et rom hun tilbringer
deler av livet sitt i
er i ferd med
å krympe
Hun står i midten av rommet
nesten urørlig
Det er som om veggene
beveger seg langsomt
mot henne
Gjør seg
så liten hun kan
For veggene virker truende
Kanskje knuser de henne mellom seg
Mobiliserer
alle tilgjengelige krefter
Gjør seg
så bred
så lang
så omfangsrik
hun kan
Forlater sin
faste plass i midten av rommet
Tar noen aktsomme steg
først i en retning
så i en annen
Lener seg varsomt undersøkende
mot en av veggene
Håpefull –
for kanskje gir den etter?
Er veggen en anelse elastisk
undrer hun
Kan hende finnes det muligheter
for utvidelse?
Eller kan hun i det minste
forsinke eller midlertidig stoppe
veggenes innsnevrende virkning
på henne som har
tvungen oppholdstid
i dette krympende rommet?
Setter seg rett ned
og lar tankene
fare hvor de vil
For frihetstanker er
gratisvare
Skulle bare ønske at
også frihetsfølelser var
tilstedeværende i
denne delen av livet
Sørger over det tapte rommet
Som i sin tid
ga muligheter for
lange dype tanker
veloverveide handlinger
grunnfestede nydannelser
Sterke verdier
formet opprinnelig dette rommet
Verdier hun nå bare kan
tenke tilbake på og
ta vare på som skatter
ved å lagre dem i sitt innerste
Sørger over rommet
som engang var
Forbanner krympemekanismene
©gamle ugle
Tidligere publisert 06.05.13
________________________________________________________________
av skade
Hun sitter stille
sier ingenting
Noen nærmer seg
passerer langsomt
Hun tier
For hva skulle hun sagt?
De hører jo ikke
Om hun så brøler
når ikke lyden
frem til dem
Om hun sier nei
roper nei
reagerer de ikke
Det er som om
nei-ene hennes
forvrenges til
standardiserte ja
©gamle ugle
Tidligere publisert 03.02.16
______________________________________________________________
gamle ugle 