MESTRING OG IKKEMESTRING
I
Hennes liv som mestrende
er i ferd med å ta slutt.
Mestringsområdene avvikles et for et.
Hun klamrer seg til restene av
sin hypermestrende identitet.
Tror i øyeblikket at dette klarer hun i alle fall.
Her er jeg en mestrende, sier hun trøstende,
ja rent ut sagt positivt, til seg selv.
Men nei, der havnet hun rett i selvtilsløringen.
For kroppen kommer straks på banen
med sine fortrengte budskap.
Noen ganger snikende,
andre ganger som direkte overfall på
hennes årtierlange berømte mestringsevne.
Og ikkemestringen ruller inn, for fullt.
Hun fornemmer en ny identitet som
ikkemestrende.
Som en som i utgangspunktet kommer til
å feile, ja rett ut sagt; mislykkes.
Alle kravene utenfra, de bare øker og øker.
Hvorfor det, mon tro?
Og de er, ærlig talt, ikke nettopp
stinne av mening, alle de kravene.
Og hun kan si på forhånd,
hun lever ikke opp til dem.
Så du kan glemme henne som mestrende.
For hun har brukt opp mestringskvoten sin.
Nå er det ikkemestring som gjelder,
for henne.
II
så hun sier
nei til å mestre
erfarer nå å ikkemestre
med henne har det vært
alt for mye mestring
hun har mestret og mestret
til hun nesten mistet pusten
nå trenger hun mestringsfri
hun må mestre det å ikkemestre
©gamle ugle
Tidligere publisert 15.05.12
________________________________________________________________
STILLE
hun var
så stille
helt taus
som kneblet
hun sa
aldri noe
til noen
aldri
nå sier
hun noe
til noen
der ute
det er
helt nødvendig
©gamle ugle
Tidligere publisert 20.06.12
________________________________________________________________
IKKE SILKEMYK
Er ikke silkemyk
ikke alltid
Det trodde du vel
heller ikke
Kan være skarp og
brå og
direkte
noen ganger
Selv om
idealet var
det mykeste myke
det aller smidigste
det mest servile
En gang var det sånn og
det var et vanskelig spill
skal jeg si deg
©gamle ugle
Tidligere publisert 18.05.13
________________________________________________________________
FØR OG NÅ
Før virket hun sterk.
Nå fremstår hun som sårbar.
Før manøvrerte hun stødig,
i en verden full av krav.
Nå tåler hun nesten ingenting,
før hun knekker sammen.
Før var hun pliktoppfyllende.
Nå vet hun at hun har
begrenset arbeidsevne.
Og hun frykter fremtiden.
Før merket hun ikke
sin egen usikkerhet,
hennes følelser var
utilgjengelige for henne selv.
Nå kan hun overveldes av redsel,
invaderes av gammel tristhet,
hun merker at hun føler.
Før virket hun sterk.
Nå fremstår hun som sårbar.
©gamle ugle
Tidligere publisert 29.12.13
________________________________________________________________
og på vei ut (av scenebildet)
venter på at
denne scenen skal være
ferdigspilt
for så å kunne storme ut
uten å vende seg om
et eneste lite øyeblikk
i vrede
i glede
nei ikke i det hele tatt
storme ut og være underveis til
et annerledes sted
et ukjent sted
offstage
et ønskested?
©gamle ugle
Tidligere publisert 11.05.16
__________________________________________________________________
gamle ugle 