DE SPESIELLE
de som er spesielle
liker jeg spesielt godt
i min barndom ble de
omtalt med forakt
som de fredsforstyrrerne
og angstskaperne
de nok var
men for meg var de oftest
spesielt fargerike
derfor de mest interessante
de spesielle var
ikkekonforme
bekreftet det odde
laget behagelig støy
forstyrret irriterende orden
de spesielle gjør
verden bedre
spriter den opp
skaper bevegelse
er helt nødvendige
de spesielle
derfor liker jeg dem
spesielt godt
takk og lov for
de spesielle
©gamle ugle
Tidligere publisert 14.01.12
________________________________________________________________
PIPPI
Lider De av fregner,
sa doktormannen
til Pippi.
Fornuftig som få,
ga Pippi sitt svar:
Nei, jeg lider ikke.
Jeg dikter videre på historien.
Det er som om jeg ser doktormannen
bla febrilsk i sin tids manualer;
sortere og dividere.
Alt for mye som passer på deg Pippilotta,
sier han nok og sukker tungt.
Her står det både om
dine ditt–lidelser,
og dine datt-forstyrrelser, Pippi.
Det blir en lang liste det.
Pipp svarer, kjapt og uvørent:
Du trenger ikke lete, du min gode doktormann.
For jeg lider
eller
rettere sagt jeg lider ikke,
av menneskelighet jeg.
Sier Pippi som
den anarkisten det sies hun er.
Diagnose: Menneske.
Symptomer:
forhøyede verdier av menneskelig varme,
fantasi og frodighet,
pluss ekstreme utslag av reinspikka raushet,
tenker jeg som dikter dette.
For Pippi er Pippi hun.
End of story, sier kanskje Pippi selv.
Gi meg trompeten min, sier hun så,
for jeg vil spille.
Noe de sier jeg ikke kan.
Men kan jeg vite det da,
før jeg har prøvd, spør hun, Pippi.
Som har mer på samvittigheten.
Ordfinner er hun også,
den velsignede Pippi.
Som lar meg gjøre henne til
det jeg vil, for meg selv,
uten at hun rykker ut
for å arrestere meg
og min kvasianarkistiske trang.
Hun gjenkjenner nok den trangen, Pippi.
For vi er begge av dem som har
diagnosen Menneske.
Satt av oss selv,
stemplet og godkjent
til evig tid,
for oss selv.
Så jeg sier bare:
Takk Pippi.
©gamle ugle
Tidligere publisert 09.03.12
________________________________________________________________
LØRDAGSHELTER
En vinterhelg blir to Jon-er
mine lørdagshelter.
1.
Jon Fosse, i sin æresbolig,
leser jeg om i avisens helgemagasin.
Han vil mest av alt ha fred.
Skrive og skrive, i sitt eget univers.
Yess, sier jeg,
en helt av det rette slaget, for meg.
For jeg trives alene med meg selv,
og vil selv porsjonere ut mitt sosiale liv.
2.
Den andre er Jon Eikemo.
Hans følsomme ansikt
ser jeg på lørdagsrevyen.
Han leser Wildenvey,
ikke den sommerlette,
men alt det andre Wildenveyske.
Han snakker om dem som
bare vil ha lyse følelser,
og beordrer glede,
fra de slår øynene opp om morgenen.
Jeg hører han si at
det tror han ikke på.
Så slitsomt, sier han også.
I meg gir det gjenklang.
Endelig noen som vil ekthet med variasjon,
framfor monotone smil,
med sviktende troverdighet.
Nok en helt, for meg.
3.
For jeg er trøtt av å please,
utslitt av å produsere glede
som på samlebånd.
Nå merker jeg meg selv,
kjenner meg mer ekte.
Og velger meg helter som livserfarne
Jon Fosse og Jon Eikemo.
©gamle ugle
Tidligere publisert 14.04.12
_______________________________________________________________
INNVENDINGENES MANGFOLD
Det finnes bibliotek
stinne av
faglige og skjønnlitterære
innvendinger
Og cinematek fylt med
mer enn et århundres levendebilder
som berører
og provoserer
Glyptotek bestående av
skjøre og robuste skulpturer
som vitner om
eldre tiders kunst og klokskap
Foruten pinakotek som viser
hvor sterk og nyansert
malerens visuelle kraft er
Samt diskotek klingende av
mangslungen musikk som matcher
enhver stemning og som derfor
er blitt til for mennesker
i all deres bredde
og dybde
Og – det finnes en spredt samling sannhetsvitner
som med sprukne og stødige stemmer
beretter hver sine historier
Er det rart jeg tror på
innvendingenes mangfold?
©gamle ugle
Tidligere publisert 21.06.13
___________________________________________________________
gamle ugle 