de tapre

DE TAPRE
Hvem er de tapre, spør jeg?
Er det de som biter tennene sammen
og aldri klager?

Jeg leser i avisen,
om mennesker som
aldri er for syke til å jobbe.
Som står på tross cellegiftkurer,
eller bestiger fjelltopper
med proteser og leddgikt.
Men er det de tapre?

Eller er det dem som
ligger flate i årevis, kraftløse,
og som må tåle beskyldninger
om giddasløshet,
anklager om sutring og snylting?
Som tvinges til å underkaste seg for trygd,
og dertil utsettes for allmenn forakt?
Er det de egentlige tapre?

Er de tapre de som
aldri kjenner på
følelser av utilstrekkelighet
eller tillater sorg,
sinne og redsel stige fram?
Og som ikke en dag føler seg syke,
psyke eller rett og slett
utslitte?

Eller er det tvert om?
At de tapreste er de ærligste.
De som går mot
den allmenne tapperhetsforestillingen.
De som tør være menneskelige
altså sårbare,
ja til og med krenkede?
Er de taprest av de tapre?
Jeg bare spør.

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i makt og avmakt. Bokmerk permalenken.

10 svar til de tapre

  1. Jeg tror den måten å være tapper på som du forteller om til sist handlet om indre trygghet og det tar for mange lang tid å opparbeide. Ellers ser jeg ikke hensikten med å rangere folk etter en tapperhetsskala. Det er kanskje mange måter å være tapper på? Og uansett koster det når man må gå ut av sin vante hverdag, selv om det kanskje ikke er synlig fra utsiden.

    • gamle ugle sier:

      Jeg er enig, jeg nølte med å bruke ordet tapper. Men, det brukes jo, og da var det greit å stille noen spørsmål rundt det. For kanskje tar vi det noen ganger for gitt, og det er jeg litt skeptisk til.
      Skalaer er jeg ikke for. Men jeg er for individuelle historier og kontekster. Som du sier, mange måter å være tapper på.

  2. mormor sier:

    Tapperhet?
    Et nokså merkelig ord.
    Glemmer man en p?
    I tapper?
    Hva får man da?

    Tapper er den som tror
    at også jeg
    kan være taper
    i livets rulett.

  3. bibbi sier:

    Hvem er tapper? Det tror jeg det finnes flere, og ulike svar og meninger om.
    Men ordet brukes i ulike sammenhenger, og jeg tror ikke man skal sammenligne mennesker med ulike lidelser.
    Tapperhet, det får meg til å tenke tilbake på de gamle krigshelter. Er ordet litt utdatert kanskje?

    • gamle ugle sier:

      Det kan hende det er litt utdatert. Kanskje kan dette kobles til helter, generelt?
      Og ja, jeg er enig i at lidelser ikke kan sammenlignes. Men kanskje gjør vi det, av og til?
      Jeg stiller vel egentlig bare spørsmål jeg, her i diktet. Samtidig tenker jeg at det finnes mennesker som holder ut og holder ut, på tross, i det skjulte. Og det finnes en del synlige bragder vi hausser opp.

      • bibbi sier:

        Jo, jeg tror nok samfunnet sammenligner lidelser med, ille, verre, verst.
        Tenker også på et programmet «Ingen grenser», en tittel som kan virke provoserende, da mange syke må leve med nettopp det, grenser eller begrensninger.
        Så blir noen helter og andre ikke…
        Samfunnet liker solskinnssykehistorier, der det ender godt, men kanskje er det enda flere uten ende, og som ikke nødvendigvis ender ille, men ikke så godt heller..
        Ikke så morsomt å høre om de, men disse fortjener så definitivt sin plass.

        • gamle ugle sier:

          Helt på linje med deg her. Jeg har tenkt litt videre på dette ordet, det jobber i meg. Det slår meg at jeg selv vel egentlig har opplevd at jeg måtte være tapper, på den strevsomme måten, anstrenge meg og gjør ting på tross av. Og ikke sjekke ut med meg selv, men leve opp til kravene. Og det var ikke sunt nei, i det lange løp.

          Derfor utforsker jeg dette begrepet ved å vende litt på det. Og akkurat nå kjennes det ut som jeg er tapper når jeg ikke strever, ikke anstrenger meg, ikke tilfredsstiller alle disse tause kravene. Når jeg tør ikke prestere. Når jeg er litt på tvers av – et eller annet?

  4. MT sier:

    Eg tenkjer den er tapper som tør vise si sårbarheit, som tør kjenne etter kvar eins grenser går og tar hensyn til dei. Som tør kjenne på håpet.
    Som tør dele.Slik kan andre senke skuldrar og ta tilbake seg sjølv.

    Du skriv tankevekkande.
    Marieklem

    • gamle ugle sier:

      Takk for respons. Jeg grunner forsatt på ordet tapper, og kjenner at jeg ønsker det skulle være sånn som du skriver. Men jeg er ikke sikker på at vår praksis formidler dette.

      Jeg kan også kjenne på et slags krav om en tapperhet som handler mer om å ta seg sammen, å trosse seg selv, på en måte.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s