overflaten

OVERFLATEN
Overflaten er ujevn
som et månelandskap.
Full av hull og riper,
ru og knudrete.
Å ja.

Den er slett ikke glatt,
overflaten.
Å nei.

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i identitet. Bokmerk permalenken.

12 svar til overflaten

  1. mindomin sier:

    Nei det er den heldigvis ikke, og fasaden er heller ikke plankpolert. Takk og lov for det (det hadde vært kjedelig og skummelt på en gang)

  2. mormor sier:

    Overflaten er nok velbehandlet, kanskje ikke polert av livet.

  3. Det blir kjedelig .. polert mener jeg!
    Vakrere med spor av dagene.
    De gode.
    Og de vonde.

  4. bibbi sier:

    Overflate av levd liv.

  5. Ingrid sier:

    Min tanke da jeg leste det, var at det som kan virke glatt og uinteressant på avstand, blir mer og mer nyansert og spennende jo nærmere man kommer … Elektronmikroskop?

    • gamle ugle sier:

      Oj, elektronmikroskop? Kjenner ikke til det, men kan forestille meg det.
      En parallell er månen, en ser ikke dens kratere heller, så tydelig på avstand, uten at en vet det og kan dikte dem frem.
      Glatthet er vel ikke særlig spennende, i det lange løp. Men vi lever vel på noen måter i en litt åleglatt tid, tenker jeg.
      Kom fra kroppen dette diktet også.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s