underlag

UNDERLAG
Mitt underlag er ustødig
som et vippebrett.
Tipper nesten over
ved bevegelse.
Krever årvåken balanse,
underlaget mitt.
Allikevel faller jeg ikke,
aldri faller jeg,
det ender alltid godt,
med meg.
For selv vippebrett har
sine grenser?

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i identitet. Bokmerk permalenken.

11 svar til underlag

  1. AveM sier:

    Det er godt
    at du
    ikke
    vipper

    fra boardet
    ditt

    å holde seg
    oppå
    boardet
    brettet
    isen
    kanten

    det er
    tungt
    det

    å falle
    det
    er
    ultimat
    smerte

    Å falle
    det
    er
    slutten

    kanskje

  2. mormor sier:

    Å stå på
    å stå på bena
    å holde seg stående
    å holde seg stående rak
    gjør du.
    Finner balansen
    finner vippepunktet
    finner deg……….

  3. bibbi sier:

    Ingen mur under meg,
    mer en flytebrygge,
    der jeg seiler rundt,
    gjør meg kjennt,
    med det ukjente,
    kommer alltid i havn.

    • gamle ugle sier:

      Så godt å høre at du kommer i havn.
      Kanskje er muren oftest en illusjon?

      • bibbi sier:

        Det kan godt være, at muren er en illusjon.
        Da det meste er bevegelig.
        Tror jeg..

        • gamle ugle sier:

          Fikk en faglig assosiasjon – et mer eksistensielt perspektiv, som at vi som mennesker står ved kanten av et slags stup og føler en eksistensiell angst. Og slike problemstillinger som: Hvorfor er vi her? Hva er vitsen? Hvem er jeg? Hva er meningen med mitt liv?

  4. bibbi sier:

    Ved ytterkanter i livet mitt, har jeg nok vært innom disse spørsmålene?
    Det handler for meg, ikke om redselen for døden, men for livet.
    Et liv, som jeg tidvis passer inn i, tidvis ikke.
    Mye hard jobbing for å finne en plass til meg selv i dette livet.
    Innimellom trenger jeg ro, et pustehull, der jeg bare kan være meg.

    • gamle ugle sier:

      Jeg har tenkt mye på dette de siste åra, da en livskrise traff meg og gjorde det nærmest uunngåelig. Kom i kontakt med dette da, og av og til dukker det opp i diktene.
      Kanskje ikke så uvanlig når man blir godt voksen heller, dette her. Litt andre perspektiver kanskje.
      Ro og det å være seg selv er viktig, jeg kjemper for det jeg.

      • bibbi sier:

        Som du sier GU, man får litt andre perspektiver med årene.
        Selv står jeg snart mellom 50 og 60, og det gir noen tanker om, både levd liv og liv som skal leves.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s