passasje

Skrevet 15. oktober 2014 av gamle ugle

PASSASJE
Hun trenger
forbindelse mellom
nå og da
stor og liten
tankene og følelseskroppen

Hun trenger å kunne
nå inn til seg selv
og
ut igjen
på en smidig måte

En passe åpen og
ganske elastisk forbindelse
er det hun trenger

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, kroppen. Bokmerk permalenken.

4 svar til passasje

  1. Mormor sier:
    15. oktober 2014, kl. 14:41

    Håper den finnes, denne passasjen.

    Svar
    • gamle ugle sier:
      15. oktober 2014, kl. 15:14

      Ja, si det!
      Tror i grunnen det er et pågående (livs)prosjekt å få til en slik passasje. Og det tar varierende tid, litt ut fra utgangspunktet. Og det er ikke godt å vite hvor opp til idealet (hvem sitt?) en kommer. Så da gjelder det vel å akseptere treghet, tempo ut av kontroll, låsning, tilstopping, forvirring osv.
      Men behovet kan man kjenne på…
      Klem –

      Svar
  2. me sier:
    15. oktober 2014, kl. 16:57

    Takk for nok et fint dikt! 🙂

    skyggen

    introvert
    ekstrovert
    den holdningen som ikke dominerer
    er gjerne ubevisst til stede
    kall det gjerne skyggen

    blir hun og skyggen venner?

    🙂

    Svar
    • gamle ugle sier:
      15. oktober 2014, kl. 17:21

      Og takk for din kommentar.
      Skygge? Så spennende metafor. Den var ny for meg, og den gir mening.
      Ja jeg tror skyggen er der alltid, men mer eller mindre merkbar. Og jeg tror relasjonen er viktig, for helsas skyld.
      Ja de er venner, men den store glemmer av og til den lille, i kampens hete. Og da slår kroppen tilbake.

      Svar

Legg igjen en kommentar