der ute

DER UTE
Ute er det mye lyd
Det snakkes og snakkes for
mange vil ha oppmerksomhet
Blir et eneste surr og
det gjør henne så sliten

Ute er det skarpt lys
Det blender henne og
hun kjenner svien
Ikke bare i øynene nei
huden hennes brenner også

Ute er det høyt tempo
Ingen ting er i ro
Alt beveger seg
uten stans
og endrer kjapt sin retning
For henne er det som å være
ombord i en vinglete karusell
Hun blir kvalm av
det høye tempoet

Ute er det altfor åpent
Hun finner ingen steder
å være uforstyrret

Lydene
lyset
de lynrappe bevegelsene
Hun slipper aldri unna
Alt er eksponert
og ikke til å holde ut for
en som henne

Der ute
kan hun ikke være

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i kroppen, relasjoner, stillhet og tid. Bokmerk permalenken.

14 svar til der ute

  1. qvinde-hast sier:

    Dette er veldig gjenkjennelig for meg, assosierer til hypersensitivitet, ME eller bare en naturlig reaksjon på en stressende verden. Dette må aksepteres og respekteres og ikke bare mestres.

    • gamle ugle sier:

      Takk for din kommentar.
      Og jeg er enig i det du skriver. Mestring er ikke tingen, uansett hva denne sensitiviteten kommer av.
      Måtte bare skrive dette, selv om det verken endrer verden der ute eller det at man er så sensitiv som man er.

  2. me sier:

    Jeg er helt enig i dette også, gamle ugle og qvinde-hast og selv om jeg vet at du ikke har ME, gamle ugle så passer dette diktet utmerket og jeg tror mange ME-pasienter kjenner seg igjen. Og mange, mange andre selvfølgelig. Kanskje vi kan kalle det en naturlig reaksjon på en stressende og effektiv verden. 🙂 Ha en fin dag dere to. 🙂

    • gamle ugle sier:

      Diktet er som du sier skrevet i en annen kontekst enn ME. Men jeg tenkte på det, da jeg la det ut, at det kanskje kunne passe ja.
      Ønsker deg gode dager –

  3. me sier:

    Ønsker deg også av hele mitt hjerte gode dager gamle ugle, du vet jeg er en fan av dine fantastiske evner til å finne beskrivende ord og du er en kunstner! 🙂

  4. Mormor sier:

    Vil være inne – i megselv 🙂

  5. Tanketrollet sier:

    I går sto det 17 på kalenderen og jeg hurraet i barnetog- lite barnetog – men så maaaaange mennesker på veien og på torget og rundt omkring. Jeg hurraet med glede i sol og bris. Etterpå var jeg så tappet at jeg lot den minste være sammen med vennene , og jeg dro hjem til meg selv. Og inn til meg selv. En halvtime senere ringte den minste og sa » det er så mye folk kan du hente meg » . Ingen har ME, men utmattelsen kan nok få det navnet om utmattelsen ikke passer seg. Hypersensitivitet heter det hos oss – både den minste og jeg som er den største er slik. Noen ganger er det umulig å være inne hos seg selv ute- for det er så altfor mange der ute. De kan være heeeeeelt stille- likevel hører vi de som skrammel.

    • gamle ugle sier:

      Jeg opplever dette som sensitivitet for mangt og mye. En slags sanselig overload.

      Tror utmattelse kan ha mange årsaker, enten det nå er forårsaket av infeksjoner eller er ettervirkninger av sykdom og behandling (f.eks. kreft). Eller det rett og slett er livet selv, på kryss og tvers, som slår inn.

      Det gjelder å tilpasse eget liv til dette, noe som ikke alltid er så lett, ikke alltid kan en selv regulere inntrykkene. Og gamle bedøvelsesmekanismer for overlevelse, de som kunne fungere når inntrykkene ble for sterke, de slutter kanskje å virke til slutt. En slags form for trøtthet i de mekanismene også.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s