prosess

PROSESS
For å komme
ut
må hun ha vært
inne

©gamle ugle

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, kroppen. Bokmerk permalenken.

14 svar til prosess

  1. qvinde-hast sier:

    Og for å bli frisk, må hun ha vært syk..

    • gamle ugle sier:

      Ja. Det stemmer. Veldig godt poeng.
      Kan fylles ut med mye mer, som passer på måter ulike saker og ting møtes på. Som å slutte å være offer, uten noen gang å ha erkjent at man var det.

      Som om det ikke fantes – det er bare noe du innbiller deg.

  2. qvinde-hast sier:

    Og derfor viktig å erkjenne f. eks. at ME-sykdommen er reell og ikke bare noe du innbiller deg eller noe du kan tenke deg frisk fra, det virker mot sin hensikt.

    • gamle ugle sier:

      Ja, jeg forsto det. Har lest litt om det, og krysser fingrene for at det skjer noe mht til ME –

      Og jeg kan overføre dette til andre belastninger eller plager, som du ikke kan tenke deg bort fra. Det kan gjøre vondt verre. Traumer finnes også, og det setter sine dype spor.

  3. Hun har et poeng der.

    Bjørn

  4. Bente sier:

    Hm..
    Det er alltid en prosesss.
    Alt.
    For å være glad må man ha vært trist?

    • gamle ugle sier:

      Alltid en prosess, ja det er jeg enig i.
      Husker et eller annet fra filosofihistorien om at kontraster eller motsetninger er det som gjør at vi opplever ting. Så gleden blir kanskje sterkere når en har opplevd tristhet?

  5. Mormor sier:

    Uten sorg ingen glede, uten arbeid ingen lede …
    En eller annen sa det.
    Kontraster og vandring mellom kontrastene skaper liv i liver.
    Den reisen, prosessen som heter livet bærer i seg så meget og man må tåle seg selv og sin tilkortkomminger og tåle sine triumfer likeså. Og kjenne etter.
    Savner dumpehusken helt plutselig.
    Klem på torsdag 🙂

    • gamle ugle sier:

      Dumphusken, likte du den? Jeg synes den var vond til tider. Likte bedre dissa som hang i treet i nederste hjørne av hagen –

      Ja, livet er å være, i det som er, og som bærer det som var i seg. Og det som skal komme som en mulighet.
      Så det nytter ikke å komme seg videre, på kommando, tenker jeg.

      Torsdagsklem fra det kalde nord sendes til deg.

      • Mormor sier:

        Jeg likte det helt konkrete dumpet i bakken. Å vite at nå var jeg helt nede på jorden og jeg likte den svimlende følelsen av farten opp og å tro at jeg kunne ta på skyene.
        Smilende klem 🙂

        • gamle ugle sier:

          Jeg liker fantasien din. Jeg foretok lange reiser jeg, mens jeg satt i dissa nederst i hagen.
          Minner, deilige minner dette….

          • Mormor sier:

            Husken, eller dissa som du kaller den, ga meg rytme til min ubetalelige stemme som fremførte egenproduserte sanger.
            Herlig 🙂 i alle fall for meg. Om lytterne var enige, tror jeg ikke 🙂

            • gamle ugle sier:

              Lytterne? Blåste vel i dem, håper jeg. Herlig – ja det tror jeg på.
              Min disse var et sted å være i fred. Bare nabokona dukket av og til opp, på andre sida av gjerdet, hun hang opp klær og jeg pratet ofte med henne.
              Men på dissa reiste jeg langt….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s