ORD SOM FALLER
Noen ord faller
dypt
og gir gjenlyd
langt nede
forstummer knapt
fyller en med
vedvarende innhold
Andre ord faller
til overflaten
treffer lett og spretter litt
før de triller langs bakken
og forsvinner
ute av øre og ute av sinn
de ordene
med sin flyktige hensikt
For ord er så mangt
©gamle ugle
Her finner du dikt som formidler følelser av alle farger
Jeg ber deg respektere diktene som mine. Ønsker du å benytte deg av noen av dem, ta kontakt på mail: diktugla@gmail.com
Klikk (oppe under bildet) på:
dikt- og prosaoversikt ©gamle ugle
så finner du oversikter over det som er publisert -
Jevnlig legger jeg ut tidligere publiserte dikt, ordnet tematisk.
Det er bare å klikke, helt oppunder bildet -
gamle ugle
Ord er så mangt, og enkelte er vanskelige å viske ut.
Ønsker deg en fin fredag Gamle Ugle, og riktig god helg.
Klem
Ja, noen sitter fast, noen bare preller av.
Sender deg en fredagsklem –
Noen av dem som falle inn
er små perler.
Andre ikke.
Alle hører til –
noen kunne man vært uten,
men man kan ikke være
uten ord
Klem 🙂
ordene hører til
på hver sine vis
setter spor
noen varige
andre blåser bort i vinden
noen ord
samler jeg på
de er skatter
Jeg er på alenetur igjen og kom bare innom for å si hei, men dette fikk meg til å tenke på noe: kommunikabiliteten i ordene kan henge sammen med mottakerforholdene. Det var store ord for en enkel tanke, skal vi se om jeg kan følge opp din stil …
Ord kan nå fram til en annen
nesten
Og smadres
og falle i biter på bakken
De samme ordene kan fordampe
underveis
til den samme andre
som om de aldri har vært
Og de selvsamme ordene
kan nå inn
til den selvsamme andre
Det er ikke ordene det står på …
Det er hvor vi er
Hvor vi står
I oss
og i forhold til hverandre
Jeg svarer med å lenke til det første diktet jeg la ut på bloggen
Og jeg er helt enig, det er ikke ordene i seg selv, det står på. Det er noe annet og mer omfattende, tror jeg.
Dette diktet skrev jeg som en slags refleksjon over hvor forskjellig ord når meg selv. Hvordan noen borer dypt, på godt og vondt, litt avhengig av situasjonen. Mens andre preller av, også avhengig av tid, sted, relasjon osv.
Kos deg på alenetur.
Ja …. jeg syns å huske at jeg hadde lest noe sånt hos deg.
Og jeg tenker: Vi har kanskje blitt litt mer opprørske i mellomtiden?
DET kan nok hende ja, at opprøret har bredt seg. I så fall er det bra, tenker jeg.
Men samtidig, jeg står for det som står der. For jeg mener fremdeles at ordene er på godt og vondt, alt ettersom.
Og det er i grunnen godt å merke at det milde kan veksle med bl.a. det opprørske og høylytte. Eller det mer analytiske kan gå i tospann med det emosjonelle? Bare noen tanker….
[glis] I det siste innlegget mitt har jeg skrevet om å favne motsetninger:
http://ingridvaa.blogspot.no/2012/12/jeg-har-en-historie-i-livet-mitt.html
Jeg skal klikke meg over til deg –