DEN FORLATTE UTRYGGHETEN
En gang for lenge siden
forlot hun utryggheten
Den som den gang
kjentes umulig
Ja endog skammelig
Avviste den og
lot den være igjen
i fortiden
Sa:
Bye bye utrygghet
Håper vi aldri ses igjen
Og så gikk hun sin vei –
Sørget for å legge
større og større avstand
mellom seg og utryggheten
Til slutt var det som om
den aldri hadde eksistert
Så feil kan man ta
For den fantes og
den finnes fremdeles
utryggheten
©gamle ugle
gamle ugle 
Utryggheten lurer der et sted hele tiden, mer eller mindre synlig eller gjemt…
Klem til deg gamleugle håper du har hatt noen fine dager med varmt vær, sol og sommerfølelse…
Hei, hyggelig å høre fra deg. Jeg har tatt det med ro de siste dagene, var sliten.
Utryggheten ja, den er nok menneskelig. Men kan være slitsom. Særlig når en er vant til å kjenne seg trygg.
Maiklem –
Utryggheten blir kanskje aldri borte, men det er noe med graderinger og hvor på en skala den ligger. Kanskje tok den også større plass før. Samtidig er det vel slik at funksjonalitet ikke er avhengig av at utryggheten er helt borte. Heller ikke glede. Eller spenning. Eller vekst. Eller kreativitet.
Ha en fin dag.:)
Bjørn
Hei Bjørn, for meg er det omvendt. Jeg var tryggere før, ganske så trygg faktisk, veldig lenge, som voksen mener jeg. Barndommens utrygghet var fordi, trodde jeg.
Nå derimot, er utryggheten merkbar, sånn er det bare. Selv om den tar mye energi, utryggheten.
Hjelper å skrive den ut i et dikt.
Å sette ord på det en kjenner er en god ting.:)
Jeg hører ofte at voksne folk kommer til et punkt i livet hvor de blir innhentet av noe. Og så tar livet en ny retning. Gjerne ned i en dal. Men jeg hører heldigvis om de som kommer seg opp igjen fra dalen også. Så ting er mulig. Heldigvis.
Ha en fin kveld.:)
Bjørn
Ja, det stemmer, noen av oss blir innhentet av fortiden, på et vis. Vi har vært flinke og «tapre» piker og gutter lenge.
Jeg tror som deg, det går an å komme seg opp igjen. Det tar bare litt tid og krefter, tenker jeg.
Sette ord på, i form av dikt bl.a. er bra. Legge noen av dem ut på bloggen fører til responser, og noen ganger gjenkjennelse fra andre. Det kan også være bra, for flere parter.
God kveld til deg –
Noen av oss lever kanskje med en slags grunnleggende utrygghet i oss, basert på fortidens svik av betydningsfulle nære.
For egen del, har det handlet om, å gi den utryggheten en aksept, for å kunne forstå og leve med den, slik at den får den tiden den trenger til å finne «sin» plass.
Ha ei fin uke Gamle Ugle 🙂
Klem
Følger deg i det du skriver Bibbi. Føyer til at noen av oss har levd som om vi var trygge, uten kontakt med utryggheten. Da kan det være tøft når den dukker opp, seinere i livet.
Aksept og tid er viktig, det tror jeg også.
Ønsker deg en god uke, klem –
Den banker ikke forsiktig på, en gang.
Klem på tirsdag 🙂
Nei, den kommer uanmeldt og krever oppmerksomhet. Og det kan vel hende den har en slags rett til det, tenker jeg.
Tirsdagsklem –
den forhatte utryggheten
hvem vil vel ha den?
den forlatte utryggheten
søker jo bare en ting
trygghet
Forhatt og forlatt, hm….
Utryggheten finnes, og søker trygghet ja. Men vil alltid være seg selv, altså utryggheten. Men kanskje sammen med en porsjon trygghet?