bønnekvinnene

Det er søndag igjen, og jeg byr på litt kulturhistorie. Reiser i tid ca. 50 år tilbake og finner dette:

BØNNEKVINNENE
damene i
bønneringen
ba til sin gud

de lå på kne og ba
om alt mulig
klaget mye
over vanskeligheter
synd og skyld

en av dem ropte i vånde
hun var i stor sjelenød
en syngende klage
det var pinsevenndamen

den lille piken gjemte seg i et hjørne
noen ganger tegnet hun
men hørte allikevel etter
mange Jobsklager ble fanget opp
av hennes små barneører

etterpå var det
kaffe til bederskene
saft til piken
og gode brødskiver med egg og tomat
vafler og kake
nam nam
verdt litt bønneredsel for piken
undrer jeg som forteller dette

veldig snille damer
de klaget ikke lenger
for de var forløst de
syndene var borte

kastet i sjøen hørte piken at de sa
borte borte
du ser dem aldri mer sa damene
jesus har vasket dem vekk
med sitt blod
hørte hun at de sa

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i barndom, religion. Bokmerk permalenken.

26 svar til bønnekvinnene

  1. Ingrid sier:

    Takk. Mange tanker vekkes av dette. Og jeg velger å la dine ord stå for seg selv en stund.

    • gamle ugle sier:

      Ja, også dette er en del av bagasjen for noen av oss.

      • Det er noe helt spesielt med de nakne beskrivelsene: Jeg kjenner meg så godt igjen i essensen av det du skriver, selv om mine religionserfaringer var annerledes.

        MIsjonskvinnene ba ikke slik, de var ***POSITIVE**** med sukkerstrø.

        Og synd i Den katolske kirken var en privat greie som ble forløst bak gitter og støvete fløyelsgardiner.

        Og allikevel – er det noe med å være et vedheng til de voksne? Et «noe»?

        • gamle ugle sier:

          Vedheng til de voksne? Ja kanskje det. Eller – at saken var overordnet alt. Og at et barn som var rolig og ikke forstyrret, bare kunne være der. Ingen spurte om det var bra for barnet.
          Tenker at det blir for sære inntrykk, for mye voksen smerte, for et barn.

        • gamle ugle sier:

          Du skriver om synda i den katolske kirke som var privat. Jeg tenker at det diktet beskriver er en slags invadering, en alt for nærgående gud, som nærmest utsletter subjektet, det syndige er å være noe i seg selv. Har skrevet et annet dikt om dette, om den invaderende guden som ikke lar folk i fred. Og som også tillater voksne, som er satt til å være autoriteter for barna, på vegne av gud, tillater dem å invadere barnas privatsfære.

  2. mormor sier:

    Vånde og ve
    Pinsler og trengsel
    blodet som flyter
    Så de ikke
    barnets lengsel?

  3. bibbi sier:

    Et vanskelig liv for en liten jente.

    • gamle ugle sier:

      Ja, det skjønner vi nå, men den gangen tror jeg ikke de ante hvordan dette virket på et barn. For ikke å snakke om langtidsvirkninger.
      Tror nok det finnes varianter av dette nå også. Viktig å ikke fortie dette heller.

      • bibbi sier:

        Dette er det viktig å snakke om. Jeg tenker som deg GU, det finnes varianter av dette i dag også, der barn er prisgitt voksne i tilsynelatende, den godes hensikt (tro). Det trengs at, dere som har opplevd dette snakker høyt , og blogg er gull verdt i den hensikt.

        • gamle ugle sier:

          Jeg er enig, bloggen er en kanal ut.
          Det er noen koblinger mellom barns avhengighet av voksne, følelser og tro-er av ulike slag, som stadig blir tydeligere for meg.

        • I går satte jeg ord på «de snilles lov»:

          Vi er De Snille.
          Snille mennesker gjør ikke noe galt.
          Derfor gjør ikke vi noe galt.
          Om vi har gjort noe galt, er vi De Slemme.
          Det er utenkelig.
          Så det er du som er slem som sier sånt.

          TRO er et viktig nøkkelord. Gode hensikter kan skade både innenfor religion, pedagogikk, psykiskhelsevern og politikk, når TRO/BULLSHIT erstatter skeptisk oppmerksomhet og utforsking.

          • gamle ugle sier:

            Tro når den blir sannhet som gjelder som eneste sannhet, for alle, altså fundamentalisme, er farlig.
            Jeg tror nok ikke vi kommer utenom tro, men da mer som et individuelt valg, ev. ispedd litt sunn skepsis. Og med respekt for andres individuelle troer.

  4. veimat sier:

    Hm… Jeg kommer også fra et miljø der synder og sorger ble vasket bort med tårer og blod. Med barna som naturlige vitner når «hverdagssynden» skulle bort. Jeg kan ikke huske at det noen ganger var mer enn jeg kunne tåle og ha godt av.

    De større samvittighetssakene derimot ble gjort i enerom med skriftefar, med omfavnelser og gledestårer i hele familien. For meg som barn var det mye skumlere, fordi jeg ikke fikk vite…

    Men det kan jo være greit å være OBS overfor egne barn…

    • gamle ugle sier:

      Tror det kan være mange svar på dette. I grunnen er alle historier individuelle. Dukker man ned i barndommen får man seg av og til overraskelser, er min erfaring.

      • veimat sier:

        Ikke sant 🙂 Hver enkelts historie er en viktig del del av sannheten. Og hver og en må lytte på sin.

        Og poenget med å SE barna også i religiøse sammenhenger er viktig, selv om jeg tror at religionen i seg selv bare er godt for dem.

        • gamle ugle sier:

          Jeg tror det finnes så mange sammenhenger. I dette tilfelle handlet det kanskje om hvordan voksnes smerte invaderte barnet, og da mikset med en religionsvariant som ikke akkurat styrket jegfølelsen.
          Religion kan være så mangt, i sin form, tenker jeg.

          • veimat sier:

            Kommer til å tenke på at dette er et forum der DU uttrykker det DU føler, og så kan andre relatere til det. Tilgi meg hvis det ble feil for deg at jeg begynte å diskutere sak. Din historie og dine følelser er ALDRI feil. Det skal ihvertfall huskes:D

            • gamle ugle sier:

              Nei, det er ikke feil at du begynte å diskutere, det er tvert imot helt rett. Jeg sørger for mine følelser, min historie.
              Når jeg legger ut dikt lever de sitt eget liv, og folk leser sitt inni det, de liker eller ikke liker. Det er bare flott.

              Jeg er kommet dit hen at jeg har forsonet meg med min barndom når det gjelder religion. Men meg ga det mange sår, fordi det blandet seg med en del annen psykologi. Slik er det ikke for alle, det er klart.

              Og igjen – jeg er bare glad for diskusjoner så lenge vi respekterer hverandres synspunkter. Og ikke angriper eller henger ut personer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s