kroppsbeherskelse

KROPPSBEHERSKELSE
Kropp,
du behersket deg.
Holdt inne gråt, sinne,
mange følelser.
Behersker deg,
så til de grader.
Holdt på det,
røpet ingenting.

Det gjorde du i alle år.
Helt siden hun var bittebitteliten
gjorde du den jobben for henne.
Du var så flink til å beherske deg, kropp,
nesten ikke til å rokke.
Du holdt ut og holdt inne.

Selv når hun ba deg slippe,
kunne eller ville du ikke.
Hvorfor vet hun ikke.
Kanskje var du redd?
Kan hende visste du ikke
hva som ville skje, hvis du slapp?
Kanskje hadde du aldri lært å slippe.
Eller noen sa, en gang for lenge siden,
strengt til deg:
Du må beherske deg.

Eller kanskje gikk det på automatikk,
fordi det alltid hadde vært sånn.
En dyd av nødvendighet,
en gang for lenge siden.

Rundt deg, kropp, var det stille.
Veldig stille.
Ingen krav stilte du, kropp,
med høy og klar stemme.
Ingenting røpet at
du ville noe, krevde noe,
eller ville ha hjelp av noen.
At du plagdes, ikke hadde det så bra.

Ingenting røpet deg, kropp.
Du var så behersket, det er ikke til å tro.
Ikke før du sendte smerter
i et desperat forsøk på å si fra at
nå var det nok.
Ikke før det skjedde, røpet du deg.

Men inni deg, kropp,
inni deg tror hun det
sydet og kokte.
Der var det høy aktivitet,
temperament,
kakofoniske tilstander.

Men det var inni,
ikke utenfor.
For du behersket deg.
Og utenfor var det helt stille.

Hva ville du vært, kropp,
uten denne selvbeherskelsen.
Hvem var du da?

Skremmende tanke.
Hun vet ikke.
Du visste ikke selv hvem du var,
uten din fantastiske beherskelse, kropp.

Og hun vet ikke
hvem hun er
hvis hun
ikke behersker seg.

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i kroppen. Bokmerk permalenken.

4 svar til kroppsbeherskelse

  1. Bibbi sier:

    Dette var sterkt å lese, og det treffer meg tungt.
    Hvorfor kroppen henger igjen, når jeg selv mener å ha satt ting i perspektiv, det vet jeg ikke.
    Kanskje ber den om tid og tålmodighet, eller ytterligere justeringer jeg ikke helt kan se?
    Den er finstillt kroppen, og det tar tid å forstå alt den gjemmer på.
    Takk for at du skriver om dette Gamle Ugle.
    Ønsker deg en fin tirsdag.
    Klem.

    • gamle ugle sier:

      Takk for at du leser Bibbi.
      Skrev dette diktet for noen år siden, med det gjelder stadig. Opplever at kroppen ikke kan tvinges eller manipuleres til noe, men må få være seg selv. Så er det opp til resten av meg å akseptere det da. Og det tar tid, kanskje er det en livslang prosess?
      Ha en fin tirsdag, klem –

  2. Bente sier:

    Hm..sårt og vondt.
    Vi gjør vel det vi mennesker? Gjør det som er helt nødvendig?
    Og når vi ikke trenger lenger.
    Klarer vi ikke slutte?

    Jeg tror vi kan slutte. Inni der ligger SvartisGråten.
    Og når den kommer,må vi la den komme.
    Den renser.
    Og får oss til å slutte.
    Med all den selvbeherskelsen..

    • gamle ugle sier:

      Vi, dvs systemet menneske, gjør nok det som er nødvendig der og da. Sånne dype kroppslige mønstre er ikke så lett å endre. Men ikke umulig, det tar bare tid og krever mye aksept. Og ikke stress.
      Der er nok Svartisen som er seintina ja. Kan bare vente, og tåle å vente, til den løsner, den gråten. Til det er trygt nok.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s