helt menneske

HELT MENNESKE
stakkars små følelser
stemplet som uønskede
kalt negative
jaget bort?
nei sendt i permanent indre eksil
strengt forbudt å komme ut
for små følelser

stakkars små tanker
opphøyd til sjefer
inngitt all makt
sortert i negative og positive
hvor er nullpunktet spør jeg
som ikke skjønner bæra

jeg føler
altså
er jeg et menneske

jeg tenker også
men ikke langs en gradert skala
med absolutter

jeg er
som helt menneske
amorf
kakofonisk
ukategoriserbar

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, identitet. Bokmerk permalenken.

14 svar til helt menneske

  1. bibbi sier:

    Dette diktet får meg til å tenke på,
    hvem skal jeg være?
    Hvem er jeg?
    Du skal ikke tenke slik,
    du bør føle anderledes.
    Hva blir igjen?
    Er det meg?

    • gamle ugle sier:

      Ja, i den retningen tenker jeg også. Når andres behov for å definere en inn i sine kategorier har vært veldig sterk, i alle år, ja da må en kanskje lete litt etter hvem en selv er / vil være.
      Gjestepoeten Synnøve sitt dikt handler også om dette, oppfatter jeg.

      Ble forresten inspirert av ditt blogginnlegg om det normale barnet til å legge ut dette diktet her.

  2. «Humans of New York» hadde lagt ut denne definisjonen på Facebook i dag: «overeducation (n): the act of layering other people’s theories between you and your common sense».

    De små tankene ligger som et isolerende lang mellom ekspertene og fornuften deres.

    • gamle ugle sier:

      Takk for interessant innspill. Minner meg om et av mine «mantra»: En teori er bare en teori. Teorier blir dannet ut fra praksis, men har en tendens til å begynne å leve sitt eget liv, og etter hvert miste kontakten med sin opprinnelse. Og denne opprinnelsen var også spesifikk og kontekstbundet. Tenker jeg.

      • Jeg opplevde nettopp det du beskriver – at teorier begynner å leve sitt eget liv. Og blir til «realitetene». Dette er en stinkende kloakk jeg snart må inn i i avflokingsprosessen, og jeg gleder meg ikke!

        • gamle ugle, du som vet mer enn meg om dette: Finnes det noen klar bevissthet i fagmiljøene om hvor subjektiv man kan bli når man mener å være objektiv på basis av teorirealiteter? Kan du peke på noe litteratur?

          • gamle ugle sier:

            Dette må jeg tenke litt på. Jeg tenker umiddelbart at det handler om vitenskapssyn. Og det igjen handler om verdier.

            Psykiaterne er jo medisinere, og vil ofte ha en slags naturvitenskapelig tilnærming, som jeg mener er litt kvasi når det gjelder menneskelig psyke / opplevelser. Psykologene har jo en litt annet tradisjon, men sliter vel med et slags gammelt kompleks ovenfor naturvitenskapen. Og nå for tida blåser det en sterk biologisk vind, som forankrer alt i hjernen, og etter min mening, glemmer eller forminsker betydningen av folks subjektive opplevelse.

            Mens jeg skriver dette tenker jeg på Hans Skjervheims: Objektivisme i studiet av menneske. Den er en klassisk kritikk av objektiviteten i menneskevitenskapene.

            Tror Morgenbladet har en diskusjon gående for tida, om ulike behandlingsformer, kognitiv terapi kontra psykoanalytisk / psykodynamisk tilnærminger. Kanskje finner du noe krutt der?

            Vet ikke om dette var spesielt nyttig for deg. For meg handler dette først og fremst om grunnleggende synspunkt / verdier. Diskusjonen pleier forstumme når jeg trenger opp kortet med de ulike vitenskapsparadigmene. De som forvalter det naturvitenskapelige / objektiviteten virker noen ganger forbauset over at noen tør trekke deres systemer i tvil. Virker som de tror de sitter på gullstandarden.
            Men de blir litt avvæpnet, er min erfaring. For til syvende og sist havner vi i valg av utgangspunkt, verdier, er min holdning.

            Skjønner godt at du gruer det til dette.
            Kommer tilbake med mer hvis jeg kommer på noen spesielt gode bøker / artikler.

            • Ingrid sier:

              Takk for interessant svar! jeg tror jeg står sterkest om jeg holder meg til en personlig tilnærming, rotfestet i egne erfaringer … samtidig som det er interessant å se litt av det som foregår.

  3. Bambi sier:

    Teorier ja …
    Absolutt sikkerhet forekommer ikke i de empiriske vitenskapene. Så det så!
    DE mest skråsikre er jo som oftest de mest usikre. Er det ikke nettopp derfor de klamrer seg til sine teorier?

    • gamle ugle sier:

      Jeg tror heller ikke på absolutt sikkerhet eller sannhet, innen menneskevitenskapene. Men jeg tror på ulike beskrivelser av fenomener, hvor premisser gjøres rede for, og hvor det ikke generaliseres i øst og vest. Og hvor dette anses som beskrivelser, ikke noe annet, innen en gitt kontekst.

  4. mormor sier:

    Dette skrev du da WP.com var slem.
    Så jeg fikk ikke lagt noe svar.
    Men den nederste strofen klang.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s