ikke plass

IKKE PLASS
Det var ikke plass
for kroppen
for følelsene
eller annerledestankene
i det rommet

Det var vanskelig
å være der
Hun måtte dempe seg selv
dramatisk

Det fantes plass for
annerledestankene hennes
et annet sted
Der heldempet hun
kroppen og følelsene sine
Men lot tankene bre seg
godt ut
inni henne
Hun slapp til og med
noen av annerledestankene
ut

Hun undrer:
Finnes det et sted hvor
kropp, følelser og tanker
kan få nok plass?
Til å være seg selv samlet?

Og hvor det er trygt nok
til at hun kan oppholde seg
uten utstrakt selvdemping?

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i identitet, livsutfoldelse. Bokmerk permalenken.

16 svar til ikke plass

  1. Godt spørsmål.
    Er «internett» et svar?

    Jeg spør, jeg svarer ikke.
    Kontakt med deg og andre ute på nettet …
    Det å frigi en tanke, en sårbarhet, en sperre …
    Som blir møtt med gjenkjennelse …
    Er det trygt nok?

    • gamle ugle sier:

      Kan bare undre meg om dette, utfra egne opplevelser.
      Om nettet er trygt, det vet jeg ikke. Om det overhodet finnes et trygt nok sted for meg, det vet jeg ikke. Om jeg er trygg nok for meg selv, i meg selv, vet ikke det heller.

      Men mener at nett-kontakten med deg og andre bloggere har hjulpet et stykke på vei, og har vært viktig. Frigi tanker, ja, og skrive om følelser. Gjenkjennelse, absolutt.

      Kroppslig nærvær er samtidig noe annet, tenker jeg, og krever tilstedeværelse, ansikt til ansikt. Noe jeg tror kan være enda mer utfordrende ift å ha plass til seg selv, sammen med seg selv.

  2. Mormor sier:

    Så klart.
    🙂

  3. Bibbi sier:

    Internett er et rom hvor jeg finner plass, sammen med deg og andre bloggere. Det har gjort godt for meg det siste året kan jeg merke.
    Plass til hele meg, flere steder, ansikt til ansikt, der har jeg ikke funnet noe klart svar enda.

    • gamle ugle sier:

      Jeg tenker på skam i forbindelse med dette. Og på følelsen av annerledeshet. At det hjelper når noen gjenkjenner. At noen leser også. Nettet er et sted for dette.
      Terskelen ansikt til ansikt oppleves som høyere. Må grunne litt på dette….

      • Bibbi sier:

        Skam, anderledeshet, ja det kan jeg gjenkjenne Gamle Ugle. Kanskje det som står igjen for å kunne komme over terskelen, ansikt til ansikt.
        Det er et eller annet der, som jeg ikke får helt tak i enda.

        • gamle ugle sier:

          Jeg tror ansikt til ansikt-relasjoner kan sette i gang kjeder av reaksjoner knyttet til nonverbal kommunikasjon. Som kan være erfaringer fra tidlig i livet. Og som fanges opp litt ubevisst eller kroppslig, kanskje.
          Det er også noe med tempoet som er ulikt. På nettet kan man ta seg tid til å tenke seg om. Og det er også en frivillighet i responsen, som ansikt til ansikt noen ganger umuliggjør.
          Tenker også på nettet når man er anonym, som et sted hvor en del forutsetninger ikke er der. Man har sjansen til å presentere seg selv på andre måter, og bli kvitt litt skam ja.
          Bare noen strøtanker fra meg.

  4. Løvetann sier:

    Et spørsmål jeg stiller meg ofte flere ganger daglig,takk for at du satte ord på det

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s