fortid og nåtid

FORTID OG NÅTID
Av og til må hun tilbake til
der og da
for å være tilstede i
fortidens her og nå

Bare slik kan hun avslutte
fortidens her og nå
og vende tilbake til
nåtidens her og nå

Som fremdeles bærer i seg
fortiden
men nå mer og mer som
der og da

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, kroppen, stillhet og tid. Bokmerk permalenken.

18 svar til fortid og nåtid

  1. Mormor sier:

    Der og da – ikke alltid der og dag, men skremmende her og nå.
    Klemmer 🙂

    • gamle ugle sier:

      Ja, kan jeg bare si til det. Men det er noe her med å se sammenhenger og sortere. Å tillate noen nødvendige tidsreiser av og til, kanskje…..
      Torsdagsklem til deg –

  2. Løvetann sier:

    Jeg håper at jeg en dag kommer dit, hvertfall hvis det er jeg som har kontrollen på «tidreisene»

    • gamle ugle sier:

      Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Og jeg håper også, for deg.
      Noen ganger tar dette lang tid, dessverre. Og litt heldigvis også, for det kan være store endringer dette.
      Men dette er nok individuelt, tror jeg.

    • Ingrid sier:

      Svært viktig at ikke andre dytter eller manipulerer oss inn i tidsreiser uten at vi er klare. Og vi vet selv når vi er det.

  3. Og noen ganger, som nå, er jeg der og nå. Og det er i grunnen litt fint, å være der med et solid anker i nå.

  4. Bibbi sier:

    Gjenkjennelse, og veldig mye der og nå her jeg er nå.
    Takk.

    • gamle ugle sier:

      Takk til deg Bibbi.
      Dette er kanskje et tema med mange variasjoner, litt etter hvor i prosessen man er og hvordan man fungerer.
      Må tenker litt mere på dette.

  5. Bambi sier:

    Nå og da
    nåda?

    Nåde

    (c) Bambi

  6. Melusine sier:

    Fortid og nåtid henger sammen, og det er en befrielse å kunne være i nåtiden uten at fortiden skal virke ødeleggende. Å akseptere tror jeg er et viktig steg.

    • Melusine sier:

      Forresten: takk for tips til lesing av Kerstin Ekman 🙂

    • gamle ugle sier:

      Kerstin Ekman tipser jeg gjerne om.

      Akseptere, ja jeg er enig, men spørsmålet blir da hva akseptere innebærer.
      Noen ganger innebærer det å være en stund i fortiden, er min erfaring. For det er vanskelig å akseptere noe man har avstand til og kanskje ikke vet hva er. Som man kroppslig og følelsesmessig ikke har akseptert, for å si det sånn, men i stedet skjøvet unna, eller fortrengt på ulike måter.
      Fortiden kan etter hvert bli en del av en selv, som en styrke, men for mange krever det en prosess som kan ta tid.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s