to ord

TO ORD
Ordet mestring er et streveord,
det riktig blytynger meg.
Jeg er i ferd med å gi opp,
så tungpustet blir jeg av det ordet.

Jeg sier ordet: Mestring.
Deler det opp: Mest-ring.
Hogger det brutalt i to: Mest ring.
I håp om at det skal bli
litt mindre strevsomt, det ordet.

Mest ring.
Betyr det å gå mest mulig i ring,
funderer jeg.
Hvorfor gå i ring?
Er det noe stas?
Kommer vel ikke av flekken da.

Eller hvis det ring(er) aller mest på døra di,
eller bipper hyppigst og flest ganger i akkurat din mobil,
er det da du opplever mest ring?

Kanskje menes det
mest ring(er) på fingrene?
De absolutt mest prangende ring(er);
fargerikeste, edleste;
av gull og sølv og jeg vet ikke hva.

Og kanskje tenker du på en slik ring som
hvitkledde skapninger med vinger har
svevende rundt hodet, på avbildninger.
Er det en sånn ring som gjelder?
Blir det mest ring,
med best ring
rundt kuppelen?

Mest – ring.
Mestring.
Så, der reparerte jeg ordet igjen.
Minstring, tenker jeg videre.
For jeg sklir lett ut jeg,
når det gjelder ord.

Nei, nei, hva er dette?
Et nytt håpløst ord?
Har vi bruk for det, undrer jeg,
og svarer kjapt: Nei, sikkert ikke.
Men moro er det lell.
Og ordet mestring trenger jeg ikke.
For jeg har andre tiltrekkende ord på lager.

For eksempel ordet leving.
Nei, nei, det er ikke noe ord.
Det heter leve.
Det ordet er lettere, mye lettere.
Leve.
Hører du hvor fjærlett det er?
Det blåser nesten bort, ordet leve.

Le-ve.
Varsomt delt: Le ve

Å søke le ve(d) noe, kanskje ve(d) ved?
En ve(dstabel) kan gi le.
Det kjennes uansett fristende,
for her hos meg er det vindfullt.
Jo ja, jeg vet jeg juksa,
den d-en var et tyveri
fra et annet ord, men hva så?
Høres like ut når jeg sier dem, de to ve(d)-ene.

Å le i ve(d), eller i ve(dskjulet)?
Høres merkelig ut,
men ganske morsomt, synes jeg.
Tro hva som foregår der, i løyndom?

Å le tross ve, altså smerter?
Enten det nå er fødselsrier eller andre prøvelser
som krever ve(klager).
Lystgass, tenker jeg med en gang,
det kan være lattervekkende.
Ha, ha, å le i ve…..

Jo, jeg foretrekker
leve framfor mestring.
For jeg trenger ord som er til å leve med,
ikke utmattende strevemestringsord.

For verden er en krevende vert.

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i livsutfoldelse, relasjoner. Bokmerk permalenken.

31 svar til to ord

  1. bibbi sier:

    Jeg liker når du vrir og vrenger på ordene, og «mestring», det er ikke et favorittord hos meg.
    Like lite liker jeg, «bratt læringskurve», alt skal gå så raskt, og en skal værsegod henge med, men jeg gjør ikke det.
    Jeg vil ha mere leving, leve mitt liv, sånn som jeg er.

    • gamle ugle sier:

      Jeg er ordopphengt ja, dette var ganske gøy å skrive. Jeg har skrevet flere dikt om å mestre, jeg orker ikke det ordet.
      Bratt læringskurve, har ikke tenkt på det uttrykket der, men har begynt å bytte ut ordet lære med erfare. Og øve skyr jeg også, på en del områder i livet.
      Tenker vel at ord som øve, lære, mestre kan jeg reservere til visse typer aktivitet av mer konkret art. Men når det gjelder å komme seg på føttene, helsemessig, ja da handler det mye mer om å la hele meg bare leve og være.
      Disse streveordene hører hjemme i atferdsterapi og kognitiv terapi, det er også en av grunnene til at de har lav status hos meg.

      • bibbi sier:

        Ja, det finnes endel slike ord, som hører hjemme i adferdsterapi og kogn. terapi.
        Ord, som jeg ikke vil forholde meg til.
        Ord, som nærmest oser av: Nå må du prestere noe?
        Nei, jeg kan ikke prestere på kommando. Jeg kan heller ikke bli frisk, selv om Nav setter aldri så tette tidsfrister. Skriver målsettinger osv. osv. Det holder dem i arbeid, men for min del gjør det ingen forskjell.

        • gamle ugle sier:

          Ja, det holder dem i arbeid, men for meg er det latterlig og ganske uverdig da. Og ressurssløsing. Men det ser ikke ut til at det blir slutt på dette.

          Jeg kan heller ikke prestere på kommando. Jeg er best når det ikke gjelder jeg. Når jeg får rom og fred rundt meg.

  2. Bambi sier:

    Spennende dette med ordlek, ja! Artig lesning! Jeg liker ikke ordet sykdom.
    Syk-dom
    En syk dom
    Dømt til å være syk.
    Derimot elsker jeg ordet helse
    Som har en langt mer optimistisk konnotasjon
    Hel-se
    Se hel
    Se hel ( het)
    Det heter så
    Helse

    • gamle ugle sier:

      Ja, ord er fascinerende, når man snur og vender på dem kan de bli til så mangt. Egentlig begynte dette diktet med at jeg skrev om Ingen grenser. Men så sporet jeg av, begynte å assosiere til mestring og da var jeg i gang.
      Sykdom og helse, ja det kunne blitt et tilsvarende dikt det.
      Se det hele, hele det man ser….
      En syk dom(kirke), en dom av en syk…
      Mange muligheter her.

      • Bambi sier:

        Flott at du tillater deg å spore av
        Avsporingen fører deg på et bedre spor
        Så dette var et ferskt og nyskrevet dikt?
        Tenkte det var fra ditt utømmelige arkiv
        Likte «se det hele» noe å spinne videre på…
        Skjønte dog ikke hvor kirka kom fra
        Mener du kirka er opphavet til syke dommer?

        • gamle ugle sier:

          Dette er et helt fersk dikt ja. Kommer nok tilbake til Ingen grenser etter hvert, vil gjerne vri og vrenge litt på grensebegrepet også.
          Ellers henter jeg mye i arkivet ja, det er ganske stort.
          Kirka kom fra ordet dom, og hvor det leder hen vet jeg ikke.

          Tilbake til: Spore av, avsporing, av spor gror ing(en)ting……Muligheten er mange.

  3. mormor sier:

    Må ta en liten tur på noen rare stier,
    finne noe ord som ikke tier.
    Lete etter det som smiler
    i et liv som bare iler og iler.

    GI meg heller liv
    og dra tilbake med ditt kiv.
    Vis meg ikke veien,
    spør hvor vil Du gå.
    Ikke peke ikke plage
    til det har jeg ikke mage.

  4. tantebe sier:

    Hm..så fint å lete i ordene..
    LIV
    er det samme som
    VIL
    Bare omvendt. Men ikke omvendt heller.¨
    Jeg er enig med deg. Mestring er et dårlig ord!

    • gamle ugle sier:

      Omvendt, men ikke omvendt, det er sant om LIV og VIL.
      Mestring er et utrolig slitsomt ord. Og for meg tilhører det en tenkemåte som jeg etter hvert opplever som skadelig for meg selv. Etter å ha strevd og mestret så det holder pluss pluss i en del tiår, ja så trenger jeg nok det motsatte. Trenger mer å VÆRE, ikke så mye å GJØRE. Og mestring er et gjøreord, for meg.

  5. Elisabeth sier:

    Du er jammen en mester med ord, du gamle ugle. Ordmester!

    Ordmestring? Nei, nei. Ikke hvis du blir tungpusten av det.

    God torsdag til deg.

  6. Så fint, lek med ord som får oss til å se det absurde i noen av dem. Jeg liker heller ikke ordet «Mestring», og så kan man jo slenge på strategier for å gjøre det enda verre som i «Mestringsstrategier». Huff. Da sier jeg heller LEV VEL, mye bedre:) Kjersti

  7. Gambetti sier:

    Ordet mestring løfter meg,
    på de aller tyngste dager

    For hva kan ordet bety,
    annet enn å være en mester?

    Når vi mestrer,
    er vi mestre
    Blir vi verdensmestre,
    er det verdensmestring

    Så når jeg er rar,
    mestrer jeg da ikke,
    hvis jeg blir splitter pine gal?

    Og når jeg er nede,
    mestrer jeg da ikke,
    når jeg gråter?

    • gamle ugle sier:

      Oj, nå føler meg for ærbødig til å svare med noen rim. Jeg er ikke opprørsk hele tiden heller.

      Jeg tenker at dette handler om nyanser eller ev. skillelinjer mellom «å være» og «å gjøre». Når du skriver: «mestrer jeg da ikke, når jeg gråter», så tenker jeg at jeg snarere ville sagt om meg selv hvis jeg gråt, at jeg var i følelsen, og det kom noe ut som resultat av at jeg «var» i den. Men selvfølgelig, hvor går grensen mellom å gjøre og å være?
      Og å gråte forbindes ofte med å ikke mestre det, hvis man har som ideal å være sterksterk, og ikke sterksvak.

      Og så det er vel dette med hva ord er ladet med, for den enkelte. Mestring forbinder jeg med at jeg må gjøre noe, gjøre meg nærmest fortjent til (mestrings)følelsen. Det kan være greit det, men noen av oss har strevd og mestret så det holder, og gått på trynet av det. Vi trenger mindre fokus på å mestre i betydningen streve for å få til noe. Og signaler man da tar inn kan ofte forsterke strevekravet, for de som er slitne, da er ikke ordet mestring særlig velkomment.

      Dette er sikkert helt annerledes for andre, som opplever som du skriver at «mestring løfter meg, på de aller tyngste dager». Kanskje forteller det igjen hvordan samme ord kan sende folk i helt forskjellig retninger. I noen situasjoner kan det føre til crashlandinger. For ord henger fast i rota si, så og si, i konnotasjonene.

      Jeg liker innspillet ditt. Og diktet også.

      • Gambetti sier:

        Nå ble jeg nesten helt satt ut av den uventede reaksjonen. Dette med dikt er ikke så enkelt ser jeg. Jeg skriver ikke dikt.

        Jeg har hatt sykdomsplager i cirka 18 år til sammen, og lang erfaring kan du si, så jeg fikk hakeslepp når saksbehandleren min på NAV foreslo at jeg skulle på mestringskurs for sykdommen min. Da tenkte jeg, OK, hvor mange år har kursinstruktøren vært syk, og hva har hun tenkt å lære meg om å være syk. En ting er at jeg ikke kan jobbe, men duger jeg heller ikke til å være syk? (Hvordan mestre NAV, er det eneste mestringskurset jeg kunne tenke meg å gå på).

        Så «diktet» er ironi, og et spill på ordet mestring slik jeg så du gjorde. En mester er typisk en som løper hundremeteren raskest. I et race mellom mennesker som er annerledes, så er mesteren den som er mest annerledes.

        Den siste setningen mente jeg vel ikke bare ironisk. Jeg har ofte prøvd å gråte hvis jeg har det tungt. Jeg har jo tårekanaler, men det kommer ikke naturlig for meg. Men jeg har alltid tenkt at det må være forløsende, og derfor effektivt, altså mestring.

        • gamle ugle sier:

          Ja, dette var jo interessant, det må jeg si. Jeg tror vel at ironi i seg sjøl er en ganske vanskelig form. Husker å ha lest om en oppgave til norsk artiumsstil en gang som hadde som utgangspunkt en Kjartan Fløgstads tekst, og hvor flesteparten av eksamenskandidatene ikke skjønte at det var ironi…
          I tillegg kommer at dikt ofte har det ved seg, at det er mangetydig. Dikt rommer mer musikk, mer nonverbalitet, enn prosa. I tillegg til at det har færre ord, oftest da, og det gir flertydighet. Noe jeg liker.
          Derfor setter jeg pris på at jeg kan få ulike responser her, det beriker diskusjonen også.

          Å mestre NAV, ja det tenker jeg nærmest på som det umuliges kunst. Jeg kjenner faktisk at jeg blir tungpustet av det. Det du beskriver bekrefter min opplevelse av at de stort sett har noen oppskrifter på hva de skal tilby folk, og at de må sørge for at alt som er forskriftsmessig pålagt dem blir gjort. Et sånt kurs kan f.eks. tilfredsstille kravet om aktivitet eller de trenger å fylle opp kursene eller pynte på statistikkene sine. Nå høres jeg veldig negativ ut, og det skal man jo ikke, har jeg hørt (ha ha). Det finnes selvfølgelig mennesker som jobber der også, som gjør sitt ytterste for å behandle folk ordentlig. Men systemet er merkelig, hører om folk som blir sendt på kurs de kunne holdt selv….

          Tilbake til diktet ditt. Jeg skjønte at du snudde rundt på mestringsbegrepet, men tok ikke ironien i det.
          Når det gjelder gråt, ja så kjenner jeg meg igjen. Jeg har vel funnet ut at gråt ikke er noe jeg skal streve for å mestre, men som kommer i sin tur, når kroppen er klar for det.

  8. fugleungen sier:

    Hei gamle ugle.
    Jeg følger tankene dine og synes dine undringer og betrakninger er fantastiske.
    Og du er en ordkunstner. 🙂
    Jeg har også et slik dårlig forhold til mestring…mye stri med å skulle mestre… mestre hva for noe?
    mestre noe som andre mener at jeg bør mestre?
    -eller andre har forventninger om at jeg skal mestre?
    Kan jeg ikke få bestemme selv da, hva jeg skal mestre?
    Er det nødvendig å mestre?
    -mestre
    -jeg bruker veldig mye luft på å si det ordet og all luften forsvinner ut fra meg.
    Blir tømt for krefter av det ordet jeg…
    Kan jeg ikke bare være den jeg er da?
    Ahh
    Er ikke det godt nok?
    Da mestrer jeg jo…og jeg blir fyllt med luft når jeg oppdager ahha jaaa, det er nok…åh så godt!

    Mestring- coping,
    som har sine røtter i stress- stressforskningen. Mestring av stress, hvorledes man håndterer de ting som stresser én. De sier at destod bedre man håndterer de tingene som stresser en, jo mindre belastet vil man være.
    Ja, jo, men hva er det som gjør at tingene stresser en da?
    Kanskje utfordringen egentlig er å tørre å bare være?
    Er det så farlig da?

    Klem, klem-har vært på fjellet og gått på ski i vinterferien -deilig!

    Det mestret jeg!! hi hi hi

    • gamle ugle sier:

      Takk for fin betraktning. Veldig hyggelig at mine ord når frem til deg.

      Jeg tenker på mestring som et ord som har løsnet litt fra sin fortøyning og flyter omkring litt fritt, for å si det sånn. Jeg tror meningen i begynnelsen var ganske redelig. Jeg jobbet selv i en bransje hvor vi var opptatt av ressurser i mennesker, og da opplevdes mestringstrategi som en slags nøkkel. Men det handlet den gangen mer om å finne noe som var der i personen allerede, ikke tilføre noe som var definert som mestring utenfra.

      Så jeg har begynt å tenke på om det kanskje er selve det å bli dirigert utenfra, etter standard som er problemet. Og disse som korrigerer, på vegne av samfunnet (som er oss selv det også da), de gjør det på litt finurlige måter, og har annektert ordet mestring, tenker jeg.
      Å gi folk følelse av mestring, går det an det da? Er ikke opplevelsen personen egen? Hjelpere som er der, skal ikke de bare være der, på en autentisk måte, som seg selv, oppmerksomt nærværende? De skal ikke programmere, tenker jeg, og denne stressmestring kan smake litt av godt innpakket programmering. Noe ikke alle av oss er like komfortabel med.

      Så det du skriver om å være, mer enn å gjøre, det henger jeg meg på. Dypest sett handler det om retten til egen opplevelse, enten den er sånn eller slik.

  9. fugleungen sier:

    Ja, det var om å gjøre å hente frem ressursene, de iboende kvalitetene.
    Det er akurat som en gartner som vanner blomstene sine, gir frøet næring for at det skal spire og gro og blomstre.
    Og så har du skulptøren som har et indre bilde av hva han skal lage. Han ønsker å forme det slik han vil.

    • gamle ugle sier:

      Fine metaforer dette, minner meg om to bilder som brukes i pedagogikkundervisningen. Da er det nettopp denne blomsterpotten som noen vanner. Det er vekstpedagogikken. Det andre er en flaske som noen prøver helle noe i, men den er allerede full, så det flyter over. Det er formidlingpedagogikken, når den ikke rettes til riktig «flaske».

      Det gjelder å stelle godt med plantene, lys. luft, passe med vann (jfr. formidlingspedagogikk som også må til, av og til).

      Skulpturer har jeg ingen erfaring med å lage. Men dikt kan vel være ordskulpturer? Eller musikk kan være lydskulpturer?

  10. BAMBI sier:

    Og i lange perioder går vekstene i dvale, da må de bare få være i fred … Så blomstrer de igjen, hvis forholdene er lagt til rette!

    Dikt er så definitivt ordskulpturer.

    • fugleungen sier:

      Ja, ikke sant,
      -få være i fred. Det er så viktig.
      Det er mange blomster som kan se døde ut, men om man fortsetter å stelle godt med dem og «snakke» litt med dem så kommer det plutselig en knopp…

      Av erfaring så er det viktig å få lov til å bare være

      • BAMBI sier:

        Ja, det opplever jeg og med blomster og vekster … Jeg snakker med alt som «lever» …

        Viktig det være-moduset. Ikke mange friske som tar seg tid til det, ofte må man bli syk, og da kan man ikke så mye annet …

        • gamle ugle sier:

          Veldig vanskelig når man ev. er frisk og rask, å tenke så mye på dette. Kommer ofte til en med sykdom eller spesielle livshendelser, før eller siden, til de fleste på en eller annen måte eller nivå, er mitt inntrykk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s