overstyring

OVERSTYRING
Hun var svimmel
men det var på tide å
dra av gårde
Så da gjorde hun det

Men kanskje hun skulle latt være?

Hun var kraftløs
men det var på tide å
ta et tak
Så da forsøkte hun det

Men hun skulle kanskje latt være?

Når blir det på tide
å la være?

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, kroppen. Bokmerk permalenken.

11 svar til overstyring

  1. Mormor sier:

    Det skulle jeg likt å vite.
    Klem 🙂

  2. Alter Ego sier:

    Åh, for en spennnde blogg! Jeg elsker dikt og ord generelt, sammensatt til et kunstverk!

  3. Innimellom MÅ ein berre stoppe opp..
    Kanskje vi bør gjere det litt oftare?
    Takk at du deler 🙂

    • gamle ugle sier:

      Takk for at du leser. Ja, jeg tror vi burde stoppe litt oftere. Men det er ikke alltid så lett, i det travle livet.

      Forresten – jeg har flere ganger forsøkt å legge inn kommentarer hos deg, men får det ikke til. Vil bare du skulle vite det.

  4. Det er en vanskelig balansegang det der. Så en må vel bare forsøke seg fram. Ved innimellom å si nei eller stopp, og se hva som skjer da.

    Ha en fin dag.:)

    Bjørn

  5. Ja, når skulle hun latt være? Kanskje tar det nesten et liv før man setter foten ned i takt med seg selv og sine følelser. Ha en fin dag! Kjersti

    • gamle ugle sier:

      Det kan ta tid ja, litt ettersom. Og noen ganger er avmakten såpass stor, eller alternativene umulige, eller verre, slik at man fortsetter å overstyre for overlevelse.

Legg igjen en kommentar