OVERSTYRING
Hun var svimmel
men det var på tide å
dra av gårde
Så da gjorde hun det
Men kanskje hun skulle latt være?
Hun var kraftløs
men det var på tide å
ta et tak
Så da forsøkte hun det
Men hun skulle kanskje latt være?
Når blir det på tide
å la være?
©gamle ugle
Det skulle jeg likt å vite.
Klem 🙂
Jeg også. Denne selvtvangen sitter dypt.
Søndagsklem –
Åh, for en spennnde blogg! Jeg elsker dikt og ord generelt, sammensatt til et kunstverk!
Hei, en ny leser, så fint. Velkommen skal du være.
Fint at ord finnes. Og ord pluss musikk blir dikt.
😀
Innimellom MÅ ein berre stoppe opp..
Kanskje vi bør gjere det litt oftare?
Takk at du deler 🙂
Takk for at du leser. Ja, jeg tror vi burde stoppe litt oftere. Men det er ikke alltid så lett, i det travle livet.
Forresten – jeg har flere ganger forsøkt å legge inn kommentarer hos deg, men får det ikke til. Vil bare du skulle vite det.
Det er en vanskelig balansegang det der. Så en må vel bare forsøke seg fram. Ved innimellom å si nei eller stopp, og se hva som skjer da.
Ha en fin dag.:)
Bjørn
Ja, dette er ikke alltid lett. Alt etter sammenhengen og konsekvensene av å la være.
Ønsker deg en fin kveld –
Ja, når skulle hun latt være? Kanskje tar det nesten et liv før man setter foten ned i takt med seg selv og sine følelser. Ha en fin dag! Kjersti
Det kan ta tid ja, litt ettersom. Og noen ganger er avmakten såpass stor, eller alternativene umulige, eller verre, slik at man fortsetter å overstyre for overlevelse.