hjemløs

HJEMLØS
Tristheten hennes var hjemløs,
ingen ville ha den, ikke hun heller.
Den klynget seg til henne,
og hun kavet, ristet på kroppen,
ja gjorde alt hun kunne,
for å kvitte seg med den.
Men tristheten hennes hang ved henne,
som var den limt fast.

Redselen hennes var hjemløs,
ingen ville ha den, ikke hun heller.
Men den var i henne, i kroppen,
selv om hun gang på gang
skjøv den bort med tankene,
forviste den fra bevisstheten.
Redselen var allikevel der,
i den anspente kroppen hennes.

Sinne hennes var hjemløst,
ingen ville ha det, ikke hun heller.
Det kokte inni henne, og hun strevde
med å roe ned, helst få det til å
forsvinne for godt, så uønsket var det.
Men sinne hennes var alltid i henne,
godt gjemt, men stundom
synlig i forkledning.

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, kroppen. Bokmerk permalenken.

6 svar til hjemløs

  1. Mormor sier:

    Stakkars kropp.Å måtte romme uten utløp.
    Klem 🙂

  2. Ikke godt å oppleve virkeligheten slik. Men her på bloggen din blir det du holder på tatt i mot, så da finnes det ett sted.:)

    Ha en fin dag.:)

    Bjørn

    • gamle ugle sier:

      Hei Bjørn. Tenker at deler av kulturen vår forholder seg sånn til disse såkalt negative følelsene. Og at det er viktig å skrive om det, snakke om det, men også uttrykke dette kroppslige. Dette siste er vanskelig, om kroppen er best på å holde inne.

      Ønsker deg god helg –

  3. Elisabeth sier:

    Takk for at du setter ord på det ordløse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s