samtale: å skrive

SAMTALE: Å SKRIVE
Hvorfor hører du ikke etter
når jeg snakker til deg
sier kroppen
Du skulle jo skrive ned alt så
hvorfor skjer det
ingen ting?

Jeg prøver så godt jeg kan
svarer jeg
Men noen ganger er det
uforståelig
det du kommer med
kropp

Og andre ganger hører jeg bare
stillhet
og
kraftløshet
fra deg kropp
Blir ikke mye å skrive om da

Vet du
sier kroppen
taus utmattelse er siste utvei
for meg som er kropp og
som blir fortvilet ja avmektig
når du ikke lytter og
ikke skriver

Men du lammer meg fullstendig da
Det slår kontra det der
sier jeg

Du må huske på at jeg er en kropp
Jeg kan ikke annet
sier kroppen
Du må finne deg i det

Men kropp
verden rundt meg
krever mye og
den tar ikke mye hensyn til
kroppers fortellinger
Jeg sitter fast mellom
omkringverden og deg kropp
Det må du forstå

Sukk
skal det aldri ta slutt
sier kroppen
Jeg er så sliten
Kan du ikke melde deg ut av
den kroppskneblende verden der

Nei det går ikke kropp
Det er umulig
Dessverre kroppen min

Nå ble jeg trist
sier kroppen på sitt vis
Den hadde håpet på
bedre tider

Gjør så godt jeg kan
sier jeg til kroppen
Jeg vet at det som skal skrives
alle diktene
starter i deg
Og det er ikke bare jeg som vet det
En berømt forfatter kaller skriving
kroppens musikk

Oj så vakkert sagt
sier kroppen
Vil du ikke lage den musikken da?
Åpne opp for det som kommer av
klare klanger og rebelske rytmer
melne melodier og hvasse harmonier
Vil du virkelig ikke det
sier kroppen

Det er klart jeg vil
Men det er en stor jobb som krever
stødig fokus

Jeg forsøker
men det blir aldri godt nok
kropp
Og jeg vet at
du hadde fortjent bedre
kropp
Jeg vet

©gamle ugle