PÅFØRT KONTROLL
De kontrollerer
seg selv, livet sitt,
ved å kontrollere andre.
Bare tanken på andre,
ute av kontroll,
truer deres kontroll
over seg selv.
Deres relasjoner er styrt av
deres kontrollbehov.
De bruker
alle tilgjengelige midler
for å holde kontrollen.
Og de påfører andre egenkontroll,
det er del av kontrollsystemet.
Men på deres premisser,
ikke dem det gjelder sine.
Slik kontrolleres
andres sterke følelser;
sinne og fortvilelse,
følelsesuttrykkene deres.
For frykten for det ukontrollerte
føres effektivt videre.
På samme måte som
de selv ble påført kontroll –
©gamle ugle
gamle ugle 
Dette hørtes skremmende kjent ut gamle ugle. 😮
Skrekkens mirakler! OFF…
Jeg håper bare at alle som har opplevet denne essensen som jeg oppfatter av ordene dine drar egen nyttige erfaringer med seg og bruker de til sin egen fordel. Dessverre er ikke alltid det tilfellet. Oftere enn ikke, skjer det motsatte. I vertfall over en stykke tid før situasjonen snur seg. Hvis den noen gang gjør det.
Takk for disse ordene kloke damen. 🙂
Kjeden må brytes, det er eneste råda. Klarer ikke å gi opp håpet, at en gang ….
Jeg grøsser, og gjenkjenner.
Ja, dette er ikke akkurat lystig, men det måtte ut, det også.
Får lyst til å si noe mindre pent 👿
En eller annen gang må dette stoppes.
Helt enig, dette må stoppes. Men hvordan?
Ordene dine tiner en knute i magen min som har strenger bort til Bibbis «Kanskje hadde jeg vært i jobb, hvis jeg hadde hatt litt høyere IQ ?»
Jeg har vært innom og lest ja, og for å si det sånn, verden ser ikke ut til å gå fremover. Ordene mine er en liten tynn stemme, den når ikke så langt, men det er nå der –
Jeg begynner å samle tråder til et innlegg som skal hete «Om å være en brikke». Får jeg tillatelse til å innlede med dette? Og lenke til bloggen din, selvsagt.
Det er helt i orden. Jeg er bare glad for alle motstemmer som finnes. Bibbis innlegg og lenke pluss noe jeg selv står oppi gjør meg motløs. Går egentlig verden fremover? Jeg klamrer meg til de gode stemmer på bloggene, og du er en av dem. Så værsågod, bruk diktet, og lenk til mine kjetterske tanker.
Sterkt!
Takk for responsen din.
Blir så glad (misforstå meg rett) når jeg leser dikt det er godt å lese og som treffer noe i meg. Takk. Takk igjen.
Har i dag (sent, men godt) skjønt at verden er full av blogger som gir mening og som gir meg påfyll jeg savner. Skriver ikke mye selv, for det er skummelt, samtidig som hjernen til tider sprenges over alt som engasjerer, berører og provoserer.
Men takk igjen. Her inne fant jeg ro. 🙂
Takk for din respons og velkommen i kommentarfeltet. Hyggelig å høre at du fant noe med mening for deg, her.
Velkommen tilbake –
Jeg finner også mening her:)
Ellers måtte jeg lese skriveriet til Elin Ø. Jeg blir sjelden veldig overrasket. Med årene har jeg skjønt at folk flest har svært liten kunnskap om det de uttaler seg om.
Det å i det hele tatt snakke om IQ og personlighet i forbindelse med arbeidsliv sier jo det meste om vedkommende.
Andre vet selvsagt om hva de fleste blir uføretrygdet av.
Synd at slike mennesker sprer galle. Blir jo ikke enklere for folk som allerede sliter.
Får håpe Elin og andre får oppleve noe svært vanskelig. Det unner jeg dem.
Jeg tror også dette med IQ må være kunnskapsløshet, eller rettere sagt, resultat av å ha vært innen en viss tradisjon. Ikke akkurat kritisk tenkning i akademisk forstand tenker jeg.
Men vi lever i en tid hvor standarder og enkle fasiter er høyt kurset, virker det som.
Jeg kan gi hennne rett på at arbeidslivet krever mye. Det er nok mange grunner til at folk havner utenfor-skapet (som jeg også skriver på et dikt om). Først og fremst at «skapet» er for trangt, tenker jeg. Både for den ene og den andre, kan det skje at man faller utenfor, tror jeg, som er velutdannet selv.
Jeg har vel litt problemer med å ønske henne eller noen andre vanskeligheter. Kanskje ønsker jeg at hun lar seg opplyse, hun som andre, og dessverre skjer det ofte ikke med oss mennesker, før vi kjenner ting på kroppen.
Det handler om holdninger og verdier, og det hadde jeg ønsket en debatt om.