en gang kanskje

EN GANG KANSKJE
Når hun en gang slutter å grue seg
til det hun skal foreta seg,
skal hun trekke et stort lettelsens sukk.

Når hun en gang slutter å være
kvalm og ør av redsel,
skal hun hvile trygt i seg selv.

Når hun en gang endelig føler seg trygg
og kjenner seg hjemme i seg selv,
skal hun fryde seg inderlig.

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker. Bokmerk permalenken.

12 svar til en gang kanskje

  1. qvinde-hast sier:

    Jeg kjenner jeg gleder meg allerede..

  2. bibbi sier:

    Jeg lengter dit, og har gjort det lenge.
    Ønsker deg en god dag , og lykke til med det du skal gjøre i dag.
    Tenker på deg. Klem.

  3. Mormor sier:

    Der traff du drømmen min.
    Måtte dagen din bli god. 🙂

  4. tantebe sier:

    Hm..Jeg kjenner meg uendelig heldig.
    Som kjenner meg trygg.
    Jeg vet.
    Det er ingen selvfølge!
    Sender trygge kakako-tanker..
    Kanskje de virker.

    • gamle ugle sier:

      Trygghet tenker jeg finnes på har mange nivåer og måter. Og kanskje finnes det en type utrygghet som alltid vil være der, et sted? Jeg vet ikke. Det eneste jeg vet er at jeg dypest sett bare har meg selv, tror jeg.

      Kakaotanker smaker godt, og lukter deilig også. Så jeg sier takk til de tankene, og sender gode onsdagsvibrasjoner tilbake –

  5. adhdrawn sier:

    det er fint vi kan drømme om den frihet, og trygghet.^^ drømmer kan ingen ta i fra oss. ønsker deg en fin onsdag videre:)

  6. Maria sier:

    Kvalmen som kommer når en tråkker rett utenfor fyrstikkesken. Utryggheten som gjør at det virker nesten umulig å komme på plass i seg selv. «Er dette meg, eller dette, eller dette…?» Når jeg kan strekke ut armene, folde meg ut utenfor de grensene som jeg ikke har satt selv – tenk for en dag. Skritt for skritt går vi dit. Tror du ikke? Det er nemlig meningen at vi skal utenfor fyrstikkesken – vår utfoldelse er ønsket. Jeg tror det, virkelig, men trenger bare noen påminnelser innimellom.

    • gamle ugle sier:

      Takk for nydelig kommentar. Jeg tror også det er meningen, og jeg velger å tro at det er mulig, en gang. Litt pussig at du skriver om å strekke ut armen, jeg har nemlig vært helt stiv i begge armene, en i gangen. Det er slitasje, akk ja. Men nå er det mye bedre, og armen når lengre. Deilig.
      Skriver dette for å grunne litt over sammenhengen mellom det fysiske og det psykiske, uten å ha noen bastante svar.

      Jeg opplever at veien til utfoldelse er langsom, og krever utholdenhet, og til tider ganske vond. Påminnelser som dette diktet til meg selv er godt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s