smerte på vent

SMERTE PÅ VENT
setter smerte
på vent

til det
passer bedre
livet er roligere
dagene er bare hennes egne
og kravene utenfra er redusert til bortimot null

setter stadig smerte
på vent

helt inn i alderdommen
er det som hun aner den vent’en vil vare

og jeg spør:
får hun da endelig
være i smerten
uten krav og utidig innblanding
neddoping og utenpåfiksing?

får hun da
være i smerten
som er hennes egen
bare hennes

for smerten er henne

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i identitet, makt og avmakt, stillhet og tid. Bokmerk permalenken.

18 svar til smerte på vent

  1. Mormor sier:

    Nei, da doper de henne ned
    og snakker med barnetimetantestemmer til henne.
    Og lar henne aldri få sortert.
    og smerten er stadig på vent.

    • gamle ugle sier:

      Sånn tror jeg det er. Og tar jeg ikke helt feil, blir dette verre og verre, i vår tid.
      Smerte er menneskelig, og burde få rom gjennom hele livet, synes jeg. Det ville vært helsefremmende, er nå min mening.
      Sukk, håper jeg blir spart for både dop og tanter som jeg ikke selv har bedt om –

  2. tantebe sier:

    Hm..Kanskje en tur på kloster i Italia er fint? Der lar de deg får være i fred. Så lenge du vil. Jeg har vært der. Og jeg tenker. At hvis verden blir for vanskelig og full. Skal jeg reise dit igjen.

  3. bibbi sier:

    Jeg lurer av og til på, om disse smertene blir med inn i alderdommen, go jeg venter fortsatt på mulighet, til å få puste ordentlig, men tror ikke det skjer med det første desverre.
    Ønsker deg en god dag og uke Gamle Ugle.

    • gamle ugle sier:

      Dette er ikke noe enkelt tema, synes jeg. Det er lite plass for å la kroppen og psyken å få bearbeide det som gir smerter. Og som jeg tror trenger tid og ro, og det motsatte av stress og press. Og smerten trenger å bli tålt, ikke minst…
      Jeg spør av og til hvor lenge det er mulig å ta seg sammen (noe som kan være lite helsebringende i lengden), og hva som skjer den dagen det ikke går lenger. Det bekymrer meg, for egen del, men jeg vet det gjelder mange andre også. Derfor dette diktet, som et sukk herfra.
      Ønsker deg en fin uke –

      • bibbi sier:

        Nei, dette er ikke et enkelt tema, og min erfaring er, at så lenge myndighetene mener, at å tidsbestemme behandling er veien å gå, faller endel av oss utenom. Jeg håper inderlig dette endres, men har min tvil.

        • gamle ugle sier:

          Jeg har også sterk tvil. Det eneste det handler om er penger. Og dessverre er vi avhengig av dem.
          Det menneskelige forsvinner i alt dette, det gjør vondt å tenke på, det gjelder mange.

  4. Maria sier:

    Slik du skriver det tenker jeg:når skal hun få tid, rom og mulighet til å være seg selv? Smerten, det vonde, det er også henne. Hun trenger et «være-rom» i livet hvor det er plass til hele henne. Det er for utfordrende å skulle leve med smerten på vent. Jeg tenker,ønsker, at det skal være plass underveis, men den plassen, de rommene – det kjennes ut som om det krever ganske mye leting for å finne frem dit.

    • gamle ugle sier:

      Du leser meg godt, vil jeg si. Det handler om å ha lært å undertrykke seg selv, på sikt går ikke det, det kan bli helseplager utav det.
      Men det krever en del leting ja, å finne rom for smerten. Vil nok si at det finnes små luker her og der. Denne bloggen er en slik luke –
      Men noen ganger har smerten vokst seg stor, har vært lenge inneholdt, og kan influere på større deler av livet. Da kommer utfordringene, for slik jeg ser det, er ikke det moderne livet, med alt sitt stress, nødvendigvis egnet for mennesker med litt å bære på. Dessverre. Selv om vi snakker varmt om inkludering, ja så er det harde bud, både i arbeidslivet og i andre sosiale sammenhenger.

      • Maria sier:

        Ja,inkludering er kanskje enklest på papiret, men vi kan forsøke å jobbe for noe større og varmere. Slik du gjør med denne bloggen. Den er et av mine rom der jeg kan finne plass til mer av meg. Jeg opplever den som en kjenne-blogg der det er lov å ha en kropp som bærer på noe som trenger pusterom,trøsterom og grenserom.

        • gamle ugle sier:

          Inkludering er et fint ord, som må fylles med praksisinnhold. Jeg tenker at hver enkelt har et ansvar der vi er, i det nære. Lett å møte seg selv i døra her.
          I tillegg skulle jeg ønske vi som samfunn, med alle systemene våre, kunne praktisert litt mer inkludering. Det er som om vi snakker med flere tunger, det er mye konformitetspress nå. Man skal være sterk for å stå imot.

          Så fint å høre at du kan puste her. For meg er bloggen blitt et sted hvor jeg opplever at jeg kan være meg selv. Og alle kommentarene, de er jeg bare så takknemlig for.

  5. Mange takk for diktet, og takk for alle kommentarene, fra en som kjenner seg igjen og ikke har så mange ord om akkurat dette, akkurat nå,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s