UTÅLMODIGHET
Noen ganger
er jeg fryktelig utålmodig.
Jeg sier:
Skynd deg kropp,
ikke vær så treg.
Få opp farten tristhet.
Redsel, far fort forbi.
Noen ganger
hjelper utålmodigheten meg,
så jeg ikke blir sittende fast
i tristhet og redsel.
Andre ganger, utålmodighet,
må du holde deg borte.
For da trengs
den langsomme tiden;
å være helt stille,
i det som strømmer
i meg.
©gamle ugle
Her finner du dikt som formidler følelser av alle farger
Jeg ber deg respektere diktene som mine. Ønsker du å benytte deg av noen av dem, ta kontakt på mail: diktugla@gmail.com
Klikk (oppe under bildet) på:
dikt- og prosaoversikt ©gamle ugle
så finner du oversikter over det som er publisert -
Jevnlig legger jeg ut tidligere publiserte dikt, ordnet tematisk.
Det er bare å klikke, helt oppunder bildet -
gamle ugle
Alt har sin tid.
Og de kloke lytter til tiden de er i.
Til tider røyner det litt på, selv om ting må ta sin tid. Hadde behov for å minne meg selv på dette.
Stemmer. Jeg merker nå at den passive ventetiden er over, at det begynner å bli riktig å være aktiv og Gjøre. Med en viss lettelse. Engstelsen ligger på lur – pga storsamfunnets mangel på tillit til naturlige prosesser?
Min erfaring er at jeg bare må vente, mens kroppen underviser meg.
Og det skjer noe i det tilsynelatende stille også. Og så er det redselen for hva som så kommer, den ligger også på lur. Selv etter mange sånne runder….
Kropp
vent
sjel
vent
så logisk
så umulig
så ulogisk
Ja nettopp, så motsetningsfullt. Takk for ditt dikt.
Utålmodighet, som jeg opplever til nytte og besvær.
Jeg og min kropp, vi er fremdeles i ventemodus,
og det ser ut til, at der skal vi være en stund til.
Lite handling her hos meg,
og jeg blir så utrolog lei. Min tålmodighet er stilt til bristepunktet innimellom, og da må jeg minne meg selv på, hvorfor jeg er hjemme.
En god dag til deg GU.
Jeg er også i en slags ventemodus, eller kanskje er det mer en utrolig langsom bevegelse, for innimellom skjer det bittesmå ting.
Jeg vet av erfaring at det eneste jeg kan gjøre er å vente på kroppen. Gang og gang har jeg erfart dette.
Men det holder hardt noen ganger, og så fikk jeg klaget litt, med dette diktet.
Utålmodighet
rastløshet
ufullendhet.
Sporer en
for å bli kjent
med seg,
Tiden
rår.
å velge seg selv
og den langsomme tid
er ikke alltid like lett
som om gå på tvers
av tidens rytme