og dialogen fortsetter

Lyttende til lydløsheten fornemmer hun
kroppens nesten konstante sitring

Hun spør forsiktig:
Hva kan jeg gjøre for deg kropp?
Men kroppen er taus og sitrer fortsatt

Spør en gang til
direkte men allikevel mildt:
Hva trenger du kropp?
Kroppen er fremdeles stum og sitrende

Så forstår hun at kroppens svar er sitringen
Kroppen svarer med seg selv
Her er jeg sier kroppen
med sin sitring
med seg selv

Og hun skjønner at det er sitringen hun skal lytte til
Den er budskapet
Kroppens beskjed

For kroppen hennes er en sitrekropp
Og den er henne kroppen
det er hun som sitrer
Hun spør og hun svarer
seg selv

Kroppens sitring er en grunnposisjon
en underliggende tone
et vedvarende premiss
et ufravikelig utgangspunkt

Henne

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i kroppen, relasjoner. Bokmerk permalenken.

8 svar til og dialogen fortsetter

  1. Mormor sier:

    Og da skal man lytte.

  2. alva sier:

    Hei gamle ugle. 🙂
    kroppen sitrer og ber om å bli hört
    kroppen og tankene må få tid til å samtale
    tid til å dvele
    tid til en dialog

    • gamle ugle sier:

      du har nok rett og
      på denne årstiden er
      ta-seg-sammen
      holde-ut
      og tåle tåle
      nesten oppbrukt

      og kroppen vil
      noe annet enn denne mestringen
      dette strevet
      den vil bli tålt
      i sitringen

      hele tiden
      vil kroppen det

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s