og dialogen fortsetter

Lyttende til lydløsheten fornemmer hun
kroppens nesten konstante sitring

Hun spør forsiktig:
Hva kan jeg gjøre for deg kropp?
Men kroppen er taus og sitrer fortsatt

Spør en gang til
direkte men allikevel mildt:
Hva trenger du kropp?
Kroppen er fremdeles stum og sitrende

Så forstår hun at kroppens svar er sitringen
Kroppen svarer med seg selv
Her er jeg sier kroppen
med sin sitring
med seg selv

Og hun skjønner at det er sitringen hun skal lytte til
Den er budskapet
Kroppens beskjed

For kroppen hennes er en sitrekropp
Og den er henne kroppen
det er hun som sitrer
Hun spør og hun svarer
seg selv

Kroppens sitring er en grunnposisjon
en underliggende tone
et vedvarende premiss
et ufravikelig utgangspunkt

Henne