Nå i togmåneden mai
inviterer jeg ledige ord til å
delta i ordtog
Forestiller meg
ord etter ord etter ord som danner
prydelige rekker
En fryd
Venter spent på
ordpåmeldingene
Og vender meg
bakover i tid
Hallo alle kloke gamle ord roper jeg til
alle kvalitetsordene som står pent parkert
i fortiden
Kom frem
det er tid for maiordtog sier jeg til dem
Kom frem dere som liker
en ordparade eller to
Men det er stille
så kanskje er det ordtoget allerede gått?
Så søker jeg
i nåtiden
Men de er nesten like alle nåtidsordene
og framstår som ekstremt flyktige
Ikke til å fange
de er i farta uten feste
Og jeg roper stopp til dem
for jeg trenger
stabile ord
stødige ord
ord med mening og fylde
Så snur jeg meg
mot framtiden
Det er ikke lett
siden den ikke finnes
ikke ennå
aldri nå
Og framtidens ord er
evig ukjente
Ord fra
fortid og nåtid
eksisterer kan hende i framtiden også
men ingen vet hvilke
Vites heller ikke om ordoverleverne vil
skifte farge
skjule seg bak glanspapirord
sprade omkring som glitterord selv
Så mitt planlagte ordtog ser ikke ut til å bli
særlig langt
særlig synlig
særlig larmende
Leter fremdeles
etter vettuge ord
en maidag som denne
Bare et ord
et lite ord
please
©gamle ugle
Raushet har vi glemt
solidaritet har vi skjemt.
Så ordene med budskap om
omtanke og gledesfylte
handlinger gjemmer seg.
i redsel for mammon og NPM
jeg lette etter førstemaiord
skulle skrive et dikt
om dagen i dag
men ordene var
uten innhold
eller rett og slett blitt borte
det er trist
Ja
det blir ikke mange ordene tilbake etter at man har tømt dem for innhold.
Nei, man blir litt fattig. Og allikevel trenger vi ord.
Alltid, det er en av måtene vi kan kommunisere på. Da er det så synd at de blir «brukt opp» på ræl.
Det kan du si. Veldig synd.
Autonomi og integritet! Det er fine ord…
Takk! Helt enig i det, måtte de bare ikke utvannes og misbrukes.
Tilbaketråkk: rød raking i mai | gamle ugle