omgå med omhu

Skrevet 29. april 2013 av gamle ugle

OMGÅ MED OMHU
måtte gå i bue rundt
aldri komme til
saken

alltid unngå
og omgå
med omhu

det som gir ubehag

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, makt og avmakt, relasjoner. Bokmerk permalenken.

14 svar til omgå med omhu

  1. Løvetann sier:
    29. april 2013, kl. 17:52

    Ubehag for hvem, den som har ubehaget eller for den som skulle kunne tåle det?
    For vi som lever med dette ubehaget vil så gjerne bli kvitt det, men det er så få som tåler det ubehaget og smerten vi viser

    Svar
    • gamle ugle sier:
      29. april 2013, kl. 18:00

      Ja, det er nettopp det, hvem sitt ubehag? Det blir noen onde sirkler her tror jeg, i kulturen vår, med unngåelser på unngåelser.
      Og noen må ta imot. Men da må de /vi tåle sitt/ vårt eget ubehag. Og der skorter det kanskje?

      Svar
  3. me sier:
    29. april 2013, kl. 18:35

    Hei diktugla.
    Nok et fint dikt fra deg. 🙂

    Jeg oppfatter dette diktet at det er noe i en selv som prøver å unngå det som oppleves ubehagelig. At man gjør alt for å unngå noe bestemt som man vet gir ubehag. At det er en slags redsel i en selv som gjør at man styrer unna, prøver å unngå det som gir ubehag i en selv, men det kan leses på så mange måter. Det er det som er så fint…

    klem til deg

    Svar
    • gamle ugle sier:
      29. april 2013, kl. 19:59

      Takk for klok kommentar. Joda, det var meningen at diktet skulle være åpent for ulike tolkninger.
      Det kan være noe i en selv som får en til å skygge unna ubehaget. Kanskje er det en vanlig menneskelig og umiddelbar reaksjon?
      Det kan også hende at man har lært tidlig at ubehag av flere slag skal unngås. En slags koste- under- teppet -greie. Da kan det slå seg ned i en, som et mønster.

      Mens jeg skriver dette tenker jeg at ubehag kan omgås og unngås også ved høyt tempo og mangel på fordypning. Noe jeg tror passer vår tid. Og som gjør meg litt bekymret. For ubehaget forsvinner jo ikke, det bare kamufleres, gjemmes, går i indre eksil kanskje?

      Mandagsklem –

      Svar
  4. Mormor sier:
    29. april 2013, kl. 19:23

    Sliter.
    Enten man gjør det i selvjustis eller pålagt.
    Klemmer om 🙂

    Svar
  5. Ann Judith sier:
    29. april 2013, kl. 23:01

    Kan være greit ja, – å omgå med omhu. Gjør ofte det.
    God natt!

    Svar
    • gamle ugle sier:
      29. april 2013, kl. 23:09

      Noen ganger kan omgåelse være nødvendig. Og fungerer kanskje best når det er noe man velger.
      For mye omgåelse og unngåelse, særlig på autopiloten, derimot, kan ha sin pris. Er min erfaring.
      God natt til deg, ha en fin uke –

      Svar
  6. qvinde-hast sier:
    30. april 2013, kl. 02:24

    Det er smertefullt og slitsomt, ubehaget vokser og man kommer ikke videre. Trenger noen som tåler, ja..

    Svar

Legg igjen en kommentar