røde lamper

RØDE LAMPER
Det blinker i røde lamper,
vi blir advart.
Det flimrende røde lyset
vedvarer.

Men det skjer ingenting.
Merker vi det slett ikke?
Har vi vent oss til
den ubehagelige blinkingen?

Kanskje må sirenen
også koples på?

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, makt og avmakt, relasjoner. Bokmerk permalenken.

8 svar til røde lamper

  1. Mormor sier:

    Tåkelur, dommedagsbjelle kan også kobles inn før vi merker det røde lyset.
    Repeterende ulyd og varsellys blir vanlig og ikke sett, før etter at smellet har kommet.
    Puster ut …

    • gamle ugle sier:

      Sant nok mormor, og det gjelder i stort og smått dette.
      Følte for en liten utblåsning, uten at jeg tror den har så stor virkning, for andre enn meg selv –
      Unner deg å puste ut –

  2. Bibbi sier:

    Blås ut du, det hender det hjelper litt.
    Enkelte steder, og sammenhenger blir de røde lampene sett på som, ulv, ulv…de skulle bare visst, tenker jeg..

    • gamle ugle sier:

      Ja de skulle bare visst. Noen av oss har hatt røde lamper blinkende lenge, uten å få lov til å merke dem.
      Og der ute i verden, ja der vil blinkingen ingen ende ta, tenker jeg.

  3. Tanketrollet sier:

    Blinde , døvhørte og glemsk……… Dette var da en mild utblåsing , snart kommer dager for hvile. Verden overlever både denne og andre dager- men kanskje kan vi håpe at varsler en dag blir tatt på alvor. Både små og store varsler. Klemmmer deg

    • gamle ugle sier:

      Sant det, dette var en mild utblåsing, Ønsker som deg, små og store varsler, til oss mennesker, at vi tar dem litt mer på alvor.
      Hviledager nærmer seg. Selv om jeg har litt å pusle med nå om dagen, ja så tar jeg det rolig.
      Klem til deg, ønsker deg fine dager –

      • Tanketrollet sier:

        Gode Ugle, jeg klemmer deg varmt og kjenner roen din helt hit 🙂 Takk for ønske om gode dager- det ønsker jeg for deg også .

        • gamle ugle sier:

          Så fint at jeg formidler ro. Er ikke bestandig like rolig, men jeg klarer det mer og mer. Kroppen krangler hvis jeg stresser for mye, så nå prøver jeg å lytte, til en forandring….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s