ordløs forståelse

Som om kroppen sier til henne:
Du tror du har skjønt det
Men har du skjønt det?

Hva mener kroppen med det?

For hun kan spørre
på sitt vis
Og kroppen hennes kan svare
på sitt vis
Men om de når fram eller snakker forbi
hverandre
eller roper i hver sin retning
hvem vet

Men hun gir ikke opp
forsøkene på å forstå kroppen som er
grunnmuren hennes
og som har sine fortellinger
sannsynligvis avdekkes de aldri helt

Ta ordene for eksempel
Hun tenker mye
er stinn av ord
mange av dem velorganiserte
andre fremstår som fragmenterte

Men kroppen hennes er ordløs
Og den fordrer at
hun lever med den
er i ordløsheten
er ordløs
er kroppen

Det er vanskelig for henne som
er ordavhengig
Nesten umulig

I små glimt
kan hun klare det
Da er det som om kroppen hennes sier:
Du har skjønt det

Men vips så er hun
tilbake i orduniverset sitt
Og der er det sånn trengsel at
om kroppen forsøker formidle
sitt ordløse blir den
fullstendig ordoverdøvet

Etterpå er det som om kroppen hennes sier:
Du har ikke skjønt det

Ikke ennå
tenker hun
men jeg gir meg
ikke

For grunnmur er grunnmur
er kroppen

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, kroppen. Bokmerk permalenken.

4 svar til ordløs forståelse

  1. Mormor sier:

    Og grunnmurer må vi ha.

  2. Hei. Dette diktet passet godt sammen med noe jeg skrev selv i dag, så jeg linket til det inne på bloggen min.:)

    Ha en fin helg.:)

    Bjørn

Legg igjen en kommentar