OVERLEVERE
må levere
hører jeg dem si
må leve
sier jeg
ikke bare overleve
tenker jeg
©gamle ugle
OVERLEVERE
må levere
hører jeg dem si
må leve
sier jeg
ikke bare overleve
tenker jeg
©gamle ugle
Her finner du dikt som formidler følelser av alle farger
Jeg ber deg respektere diktene som mine. Ønsker du å benytte deg av noen av dem, ta kontakt på mail: diktugla@gmail.com
Klikk (oppe under bildet) på:
dikt- og prosaoversikt ©gamle ugle
så finner du oversikter over det som er publisert -
Jevnlig legger jeg ut tidligere publiserte dikt, ordnet tematisk.
Det er bare å klikke, helt oppunder bildet -
Jeg holder med deg, man må leve.
Samme hvor man snur og vender seg i dette samfunnet, skal man måtte levere, og ikke minst når man blir syk, og der blir desverre leveringsfristen for kort enkelte ganger.
Det kan til og med oppleves som å måtte over-levere, dvs over evne og helse, noen ganger. Blir ganske matt.
Tenker: Vi har bare dette ene livet, er det nødvendig å ødelegge seg på mas og jag og stress?
Jeg har som deg, kjennt på, at jeg blir matt av dette. Det jeg har erfart er, at for noen av oss er det et tomrom i forhold til behandlingstilbud, og det tomrommet ble for min del fyllt med kognitiv terapi, som gjorde mer skade enn gagn.
Etter å ha strevd og stresset flere år med, terapi, selvhjelpsbøker, alternativ behandling, og jeg forstod, ingen skjønte hva jeg strevde med, heller ikke jeg selv, så stod jeg igjen med et svar: tid. Hadde jeg blitt gitt tid og rom til å finne ordene på, hva jeg trengte, kunne kanskje noe sett litt annerledes ut, og ja, vi har bare dette ene livet, som jeg har opplevd som et langt slit, helt til jeg fikk slippe kravene fra det offentlige rundt meg, men det er meg, og min opplevelse. Etterpå ble noe bedre, men da har det banket på nye utfordringer av mer praktisk art, og jeg kjenner jeg blir sliten, og viktigheten av å finne pusterom har virkelig fått en helt ny betydning for min del.
Plutselig skjønner jeg, på nytt, og med enda større dybde, hvor utsatt for krav og press vi er. Det kreves av vi levere, hurtig, raskt, umenneskelig, over hele linja. I arbeidslivet, men sannerlig, klarer du ikke det, ja så skal du møte et hjelpeapparat fullt av det samme stresset. Og uforstand.
Snakk om å legge til rette for uhelse. Tror ikke dette stresset i sum gir noen som helst gevinst, for oss som et samlet samfunn.
Huff.
Mer av det samme – hele tiden.
Virker det ikke?
Mer av det samme.
Når siger forståelsen inn
av at:
Mer av det samme
ikke virker?
noen er døve
blinde
det er som om de
stenger seg
inne
eller tar sin hatt
og går
gjelder å puste
selv
tenker jeg