alt
kan bli til
krav
©gamle ugle
alt
kan bli til
krav
©gamle ugle
Der knep jeg deg
august
like før du er over
Der knep jeg deg
siste feriedag
i den siste ferien
Der knep jeg deg
smerte
du som alltid vil noe
Der knep jeg
meg selv
midt i overganger
©gamle ugle
Noen ganger
bader hun i musikk
Tonene smyger seg
inntil henne
myke
og passe varme
Noen ganger
pakkes hun inn i stillheten
Den legger seg
rundt henne
som et teppe
Noen ganger
ikles hun ord
Lag på lag
tett i tett
alt er ord
Kunne trengt
den trygge stillheten
mellom seg
ordene
Kunne trengt
de tempererte tonene
i seg
ordene
©gamle ugle
Rydder meg gjennom
de siste to tiårenes arbeidsliv
Spor på spor etter
egen virksomhet
Ute er det
kaldt for årstiden
innimellom litt småregn
En kollega spør
om det er vemodig
Jeg kjenner etter
for dette er omtrent
halvparten av arbeidsårene mine
En stor del av livet?
Men jeg merker
ikke noe vemod
Nei det er som om
det er helt på sin plass
å rydde
å rense
å reorientere
nå
Er du ikke redd
for det ukjente
utenfor arbeidslivet
spør en annen
Jeg svarer at
helt fri for redsel er jeg
vel ikke
Slett ikke
Men –
redselen for å bli
er større enn
redselen for å gå
©gamle ugle
Hun er i ferd med å
forlate
dette stedet
Denne gangen
rydder hun nøye og sier adjø
før hun lukker døra
varsomt men ordentlig
etter seg
Så går hun
Hun flykter ikke
Hun går
Hjem
til seg selv
denne gangen
©gamle ugle
å henvende seg
til det som er
stille nesten stumt
å vende blikket
mot det som er
utydelig nesten utvisket
å akseptere
det som er
umerkelig nesten borte
igjen og igjen
©gamle ugle
På den røde dagen tenker jeg på
ordene og deres innhold
For eksempel ordet MODERNISERING
Som for meg har vært et grått ord om
en samling hverdagsrutiner under langsom
men nødvendig endring
Men nå brukes MODERNISERING som et honnørord
Fra noen avsendere nesten som et festfyrverkeri med
mest mulig omkalfatring
på kortest mulig tid
Uten hensyn til folk og fe og den slags
(jada jeg vet ordmaktutøverne påstår at de tar hensyn jada)
Og når noe påklistres ordmerkelappen MODERNISERING
er det meget tvilsomt – nærmest skambelagt
å ha innvendinger
Da blir du en bakstrever – en som går i revers
En skjebne verre enn ….?
For revolusjonen MODERNISERING
opphøyes til det ypperste av det ypperste
uansett hva som skjuler seg bak
«Vi må
vi er nødt til
omstilling omstilling omstilling»
ropes det ut
Og de som ikke klarer henge med
eller som ikke kjøper enkelte M-prosjekter på grunn av deres innhold
(ja tenk det du)
de er det noe feil med
De må justere seg
De må trykke på innordningsknappen
fortere enn omstillingen foregår
Og det skal jeg si deg –
det er fort det
På årets røde dag flombelyses
MODERNISERINGsbegrepet skjulte agendaer
Helt i tråd med dagens budskap
For større forskjeller fører med seg
store menneskelige og samfunnsmessige omkostninger
Men de smykkekaller det MODERNISERING og
påstår det er greit og nødvendig
Og kanskje har vi hørt dette før
og ting går i ring etter ring?
Men jeg spør om begrepet MODERNISERING
har totalendret sin betydning
og blitt til tilbakeskritt?
Innlemmet seg selv i
biblioteket for begreper vi bruker om
ting vi helst skulle unngått?
Eller kan MODERNISERING fremdeles
være det litt kjedelige begrepet som
forteller om den saktegående hverdagslige endringen
som er nødvendig for at
menneskene som mennesker
i samfunnet kan ta vare på
seg selv og fellesskapet
Takk
dette var min første offentlige røde tale
Endelig er jeg blitt så ROBUST
at jeg makter å skrive RETT FRA LEVRA
Fremdeles har jeg aldri gått i førstemaitog
Kanskje blir jeg engang så SMART
at jeg gjør det
©gamle ugle
Alle må jobbe
mer smartere lengre
sier storsjefen
Aktivitet aktivitet aktivitet
og omstilling
messer hun
med sjefstemmen sin
Og jeg sier
til meg selv
at det er ikke meg hun snakker til
Det gjelder ikke meg dette med
lengre enn lengst i evig omstilling
Og aktivitet ordner jeg selv –
av egnet slag og i passende dose
Ikke mas
sier jeg inni meg
så hun hører det ikke
storsjefen
Hun fortsetter
sin strenge linje
Snakker med sjefstemmen som er
modulert for å overbevise
Hun vil gjøre ordene sine uimotsigelige
Selv om hun sikkert vet at
ingen er like
Ikke jobbene heller
ikke alt er rosenrødt
Og ikke alle mennesker har
strevd for lite
vært for lite i aktivitet
Ikke alle
Storsjefen vet
men fortsetter sin linje
Mens jeg fortsetter
min indre tale:
Det gjelder ikke alle det hun sier
Lytt til deg selv
Ikke akkorder nå
Ikke ignorer deg selv
Ikke tilpass deg inntil det absurde
sier jeg
til meg selv
Sier det høyt inni meg
for å overdøve storsjefen og
de mange tidligere impregnerte sjefstemmer
©gamle ugle
nødvendig støy
stoppet unødvendig støy
og en stille uke fulgte
©gamle ugle
1
hvis
noen kom
nå
ville hun
merke det tidsnok til å gjøre seg
så behagelig
så lite brysom
som mulig
og ville noen
bli fornøyd da
eller
slett ikke legge merke til
henne
2
hvis
noen kom
nå
ville hun
være full av forventning
vende blikket sitt mot
og ta flere skritt i retning av
noen som
kom inn
ville noen
komme henne
i møte
eller
late som hun var
luft
3
hvis
noen kom
nå
og hun
løp skrikende
mot døra
kunne ikke vente til
noen kom inn
ville noen bli skremt
og snu før døra ble åpnet
eller
skynde seg inn
til henne
4
hvis
noen kom
nå
og hun ikke lot seg merke med det
men bare drev med sitt
kan hende noen også
drev på med sitt
og hun og noen
merket hverandre
i rommet men
ikke henvendte seg til
hverandre
men bare var der
både hun og noen
på avstand
fra hverandre
sakte sirklende
omkring
men hva hvis
bevegelsene i rommet tiltok
og noen og hun
støtte
borti hverandre
av og til ganske ofte
og det ble skakende og
kaotisk
og hun fikk lyst til å
styrte ut
av rommet
unngå
den altfor tette kontakten
med noen
unngå at hun
mistet seg selv
©gamle ugle
så lærte hun
at det nytter ikke
å vente
på noen
det er
ingen som
kommer
©gamle ugle
noe av
det første
hun lærte
var å vente
©gamle ugle
ikke gjennom dørene
åpnet ikke
lukket ikke
ikke gjennom ordene
snakket ikke
skrev ikke
©gamle ugle