Kategoriarkiv: prosa

i januar

Tenker på å skrive, men skriver ikke. Tenker på å lytte til musikk, men forkaster spor etter spor, artist etter artist, komponist etter komponist. Tenker på å fange tankene, holde dem fast, gjøre dem lengre, dypere. Få eierskap til dem. … Les videre

Publisert i prosa | 4 kommentarer

et sitat:

”Å vente til tiden er inne, det er hemmeligheten, sies det, tiden er en gave mennesker bør unne seg (…)” Britt Karin Larsen: Det vokser et tre i Mostamägg s. 163

Publisert i diverse, prosa | 2 kommentarer

mental styrke eller selvforvaltning

Fant denne lenken på twitter om hva mentalt sterke mennesker IKKE gjør (hvilken negativitet!) og ble inspirert til å lage min egen frie liste. SELVFORVALTENDE MENNESKER ER UNDERVEIS TIL Å 1.  Forstå at selv-medfølelse kan være nødvendig egenomsorg. Og at gamle … Les videre

Publisert i prosa | 11 kommentarer

du dårlige dag

Jeg skriver til deg, du dårlige dag, for at du skal vite at du er helt ok. Hvis du er dårlig-som-i-syk, dag, og det er uforskyldt, går det ganske greit. For da vil omverden forstå at du trenger min omsorg. … Les videre

Publisert i makt og avmakt, prosa | 9 kommentarer

innerst

Sitter i kroken og er stille. Det polstrede rommet sørger for beskyttelse mot lyder utenfra; de hun ikke orker. Trenger hun lyd, lager hun det selv. Rommet er tomt; ingen andre mennesker, intet inventar. Hun har valgt seg hjørnet lengst unna døra og det eneste vinduet. Kan … Les videre

Publisert i prosa | 4 kommentarer

Askeladdinas eventyrlige gode hjelpere

Hva skal jeg gjøre med livssmerten som sitter i kroppen min, sa Askeladdina. Og så la hun i vei ut i den ukjente hjelperverden. Først møtte hun noen hjelpere som slett ikke hjalp henne. Gjør ditt, gjør datt, messet de der de satt innelukket … Les videre

Publisert i prosa | 8 kommentarer