barnelærdom

Barnet lyttet til den voksnes snakk
Aller mest til musikken i stemmen;
klangen, rytmen, intensiteten
For der lå følelsene og forventningene gjemt

Barnet søkte i den voksnes ansikt
Aller mest i øynene og munnen;
lette etter uttrykk for
glede, redsel eller misnøye

Barnet registrerte den voksnes bevegelser
Kroppen som krøp sammen eller rettet seg ut
vendte seg mot eller bort fra
Armene som nådde fram til barnet;
milde eller irettesettende
engstelige eller betryggende

For barnets oppgave var å justere seg
etter den voksnes stemninger
Litt etter litt bli formet i den voksnes bilde

Senere forstår hun at
barndommens voksen ikke er den eneste
som ønsker tilpasning
Og at automatisk tilpasning fungerer
som overlevelse
fremdeles

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i barndom. Bokmerk permalenken.

2 svar til barnelærdom

  1. Mormor sier:

    Og så tilpasser mange seg hele livet gjennom.
    Kanskje fordi det er blitt til en ryggmargsrefleks?
    Takk for ord.
    Klem 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s