i juni

Et dikt? Nå i juni?
Undrer hun og føyer til at
juni ikke akkurat er hennes
mest sprudlende måned

Det er ikke noe nytt at juni er
tid for utmattelse
vente-på-fri-for-krav-måned
og bekymring-for-det-som-kommer-ovenfra-måned

Og juni er nesten-falle-sammen-måned
Men bare nesten
Hun klarer ikke engang det
Som om det var lett!

For å gi seg over er
det aller vanskeligste
Holde er enklere
Holde ut ved å holde inne
er selve automatgiret

Som gir materialtrøtthet og trøtt på
så mange måter
og siste skanse er
å slutte med all holdingen
Det er uoppnåelig
ser det ut for

Og det gjør henne
trist i juni
Slitenhet gjør trist
Å ikke kunne hjelpe kroppen
gjør trist

Dette skrives i juni
på vegne av kroppen
som ikke selv har ord
men som varsler og varsler
uten å bli tilstrekkelig hørt

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i kroppen. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s