Det var de som
bare var der
på scenen
mens skuespillerne
sangerne og musikerne
gjennomførte forestillingen
De bare sto der
helt stille
uten å agere eller musisere
og de lurte selv på
om de forstyrret formidlingen
For hva gjorde de
der på scenen
hvor det til tider var
svært ubehagelig å være
syntes de selv
og tok seg i å tenke at
det gjelder å komme seg
offstage fort som fanden
Men de var en del av
scenebildet
en så konstant del at
heller ikke de selv forsto
at de gjorde en forskjell
For hele bildet ville endret seg
om de forsvant derfra og
forestillingen ville blitt en annen
en ganske annen
Og ville de eller andre
egentlig det?
©gamle ugle
gamle ugle 
Tankevekkende. Andre ville det nok ikke, i hvert fall. Og «de» ante jo ikke at det var mulig. Og det var ikke mulig i årene da de scenen var hele livet.
❤
Takk for innspill. Dette diktet springer ut av en drøm. Som jeg grunner på.
Trolig ville i alle fall ikke de aktive det. Hadde de passive gått av scenen ville det jo ha endret alt. Og «Spillet» hadde endret seg. Til hva?
Selv det passive har sin plass.
Klem 🙂
Blir litt pro et contra dette. Som det meste. Enig i at både aktive og passive har sin plass, kanskje handler det mer om hvem som har makt til å plassere.
Endringer kan være nødvendige, men ikke for endringens skyld, eller under dekke av innholdsløs modernisering, mao skjulte agendaer.
De skjulte agendaer finnes – dessverre – nesten alltid.
Modernisering for moderniseringens del kommer det sjelden noe konstruktivt ut av.
Ja, skjulte agendaer innpakket i glinsende ord er det ikke blitt mindre av. Slitsomt, kanskje er det ikke den slags scenebilder som skal holdes fast.
nydelig og underfundig dikt!!!
Takk Kjersti