avbrudd

Det blir en liten
luke i livet og
hun lar kroppen snakke

Og kjenner seg
mykere
nesten lealaus

Men kroppen er langsom
så livsluken stenges
før kroppen får
fortalt ferdig

Kravene utenfra overtar

Da hører hun ikke lenger
kroppens tale og
fortellingen er
igjen avbrutt

Og det er som om
kroppen stopper opp
holder fast
holder inne
holder tett

Inntil det blir for mye
altfor mye
og kroppen kaller på
oppmerksomheten hennes
med smerter og annet ubehag
om og om igjen

Og hun vet at
en gang må
kroppens fortelling få
klinge ut

Men livet gir ikke
mulighet
for det
ikke denne gangen
heller

Når undrer hun?

©gamle ugle

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i kroppen. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s