erkjent avmakt

når hun vet at
hun svikter seg selv
gang på gang
ved å vende seg
bort fra seg selv

bort fra fornemmelsene
følelsene
ubehaget

når hun vet at
hun er fjern
ikke nær nok
seg selv

samtidig som hun vet at
nærhet er
det hun trenger
– det som leger

det hun lengter etter
og det hun frykter
– for det er for ukjent

når hun vet
alt dette
men allikevel er låst
– i virkeligheten

©gamle ugle

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, kroppen. Bokmerk permalenken.

2 svar til erkjent avmakt

  1. Høres ikke godt ut dette. Nest siste vers sier mye, opplever jeg. Da livet mitt var på det strieste, fryktet jeg på et vis å miste angsten og depresjonen, for jeg visste ikke hva jeg skulle sett inn i stedet. Det var umulig å forstå at det fantes noe. Selv om jeg intellektuelt sett visste det ville komme noe annet, så sa følelsene at det ikke var mulig.

    Håper du får en grei påske.:)

    Bjørn

    • gamle ugle sier:

      Takk for din respons Bjørn. Jeg leser det du skriver, men vet ikke helt hva jeg skal svare deg. Kanskje noe om at denne lengselen kan være etter noe som faktisk er tapt, et tog som er gått. At erkjennelse og aksept av manglende nærhet er nødvendig.
      Påsken blir grei, har et helt livs øvelse i å tilpasse meg og å mestre.
      Ønsker deg en god påske –

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s