utenfor gjerdet

Hun lener seg tungt skjelvende
mot gjerdet
For det er så vidt hun har krefter til
å holde seg oppreist

Lener seg en anelse framover
Kikker på dem som er innenfor
Priser seg lykkelig for at
hun til slutt ble hjulpet
ut derfra
Bort fra dem

Vil ikke tilbake inn
Betrakter dem utenfra
med gjerdet som beskyttelse
Mens hun samler krefter til å
forlate stedet
Gå derfra
Gjerne løpe derfra
Vite seg ferdig med alt dette

En dag
blir det nok sånn
Men det kan drøye
Hun vet det
For kroppen må
være klar

Men
hva er det kroppen vil
vise henne?

Hva er det hun kan ense
nå når hun
ikke lenger selv er inne i det
ikke lenger låst
men i stedet er utenfor
avkreftet?

Hva er det hun kan fornemme
nå når hun
oppholder seg litt på avstand
men allikevel nær nok
– til hva?

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, kroppen. Bokmerk permalenken.

4 svar til utenfor gjerdet

  1. Mormor sier:

    Å stå. Stødig.

  2. alva sier:

    For et nydelig dikt, gamle ugle! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s