atskilt og
umerkelig
kamuflert og
glattet over
og gjort vennlig og smidig
inneholdt og
underslått og gjemt
og glemt
tiet i hjel og
tråkket på
og forsøkt tilintetgjort
oversett og
underkjent
u-tålt
©gamle ugle
Advertisements
om gamle ugles dikt
Her finner du dikt som formidler følelser av alle farger
©gamle ugle
Jeg ber deg respektere diktene som mine. Ønsker du å benytte deg av noen av dem, ta kontakt på mail: diktugla@gmail.com
dikt- og prosaoversikt
Klikk (oppe under bildet) på:
dikt- og prosaoversikt ©gamle ugle
så finner du oversikter over det som er publisert -dikt ordnet tematisk
Jevnlig legger jeg ut tidligere publiserte dikt, ordnet tematisk.
Det er bare å klikke, helt oppunder bildet -Siste kommentarer
- gamle ugle on når det trekker ut
- Mormor on når det trekker ut
- gamle ugle on tiden derpå
- Kjersti on tiden derpå
- gamle ugle on tiden derpå
- Mormor on tiden derpå
-
Siste innlegg
- når det trekker ut
- tiden derpå
- debatt
- ut-av-valgkamp-lengsel
- gjentagelser
- sannhetskakofoni
- slutten av juli
- jeg leser fordi
- ryddetid
- kjernespørsmål
- kontrollposten
- juniklage
- ufarlige ord
- ubevegeligheten
- rammer
- nei men ja
- etterpå
- påskematch
- palmehelg 2017
- ytring
- uansvarlig
- heiarop og stille støtte
- derfor
- kulde
- skamrelasjon
- optimisme
- ordrisiko
- som før
- godt nytt år
- gamle juledikt
- ikkedikt i år?
- ikke jul nå, bare nesten
- den fjerde
- tredje ventesøndag
- to lys
- gamle adventsdikt
- solpause
- vente ditt og datt
- oversettelse
- de som roper (reprise)
- månedslutt
- preferanser
- høststormer
- skifte
- å gi
- men kroppen
- referansepunkt
- innvendig gråt (reprise)
- ordforstyrrelser
- men eksisterer
Arkiver
Kategorier
Merkelig hva ord får frem.
Ja, noen ganger er det sånn. Andre ganger tildekker ordene. Merkeligheter
Takk mormor, glemte å skrive det. Ordene dine satte igang noe….
Ord gjør gjerne det, på den ene eller andre måten 🙂
Ordene mine har vært litt fraværende i sommer. Kroppen har krevd sitt. Først når den har sagt sitt kan det ordsettes, tror jeg.
Det er rart med kropper, begynner man å lytte til dem, skjer det mye rart.
Noen ganger bedriver man ordgyterier, mens andre ganger knabber kroppen ordene og det hele blir like stille som makrell i tomat.
Godt beskrevet mormor. Og noen ganger tvinger kroppen en til å lytte. Lenge og mye, ikke alltid like behagelig. Men kan være nødvendig. Når ordene omsider kommer, er det herlig, enten de er få eller mange.