til helsemakta

TIL HELSEMAKTA
Helsemakt, hvem dere nå er,
dere er så skremmende for henne.
Hun klarer nesten ikke få frem et ord
når hun står overfor dere.

For hun blir igjen den stille piken,
hun som aldri viste noen
hvor redd hun var,
hvor umulig det var for henne,
hvor vanskelig hun hadde det.
Hun klarte ikke si det,
ingen lyder slapp ut av munnen.
Og heller ikke kroppen røpet henne.

Men hun håpet at noen skulle skjønne.
At de skulle se tvers igjennom henne,
se hennes redsel, hennes smerte,
og redde henne fra alt dette.
At hun skulle slippe å være så tapper,
ta seg så sammen.
Det har hun gjort utrolig lenge,
hun er verdensmester i å holde ut.

I møte med dere, helsemakt,
kjenner hun seg som
den lille piken hun var den gang.
Like låst i beherskelse som henne.
Men med et lite uslukkelig håp om at
dere skal skjønne.

At dere skal forstå at:
Dere må stole på henne
når hun sier at hun ikke klarer mer.
Og hun må få fred når hun sier
hun trenger det.
Akkurat nå er hun så sliten av
å ta seg av den lille piken.
Som trenger henne fremdeles,
hun er liten og hjelpeløs.

Og at dere kan akseptere at
hun selv velger
de hjelperne hun kan bruke.
Hun er som den lille piken som
ikke kunne stole på hvem som helst.
Og at dere tåler at dette tar tid.
Kanskje mye lengre tid enn dere ønsker?

Til slutt vil hun si til dere:
For henne, med den
lille stille piken inni seg,
for henne er det aller viktigste
å bryte stillheten.
For så å bli lyttet til, virkelig lyttet til.
Bli trodd, når hun
endelig forteller dere
hva hun selv trenger.

Hvis dere stoler på henne,
ja da kan det hende hun
tør stole på seg selv også.

©gamle ugle

Kom til å tenke på dette gamle diktet da jeg leste et innlegg som bl.a. beskriver relasjonstraumatiske mekanismer.
Helse- og velferdssystemene våre vokser seg stadig større og mektigere, og oppleves mer og mer kontrollerende. Hvordan kan sårbare enkeltmennesker, med allehånde livsbagasje, tåle dette?

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i makt og avmakt, relasjoner. Bokmerk permalenken.

2 svar til til helsemakta

  1. Mormor sier:

    De tåler ikke og forsvinner litt etter litt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s