før tankene

FØR TANKENE
Før tankene fantes
var kroppen
Den snakket på måter
bare kropper kan

Kroppen beveget seg
Sprellet
noen ganger av glede
andre ganger i frustrasjon
Slappet av
i trygge armer

Kroppen merket
lukt
berøring
bevegelser
tonefall
alle slags lyder
Og den svarte med
godlyder
eller gråt

Gråten kunne bety
sulten
ta meg opp
noe er ubehagelig

Og gråten stoppet
når store mennesker
svarte med handlinger
som skapte trygghet og
fullendte verden
for kroppen

Noen ganger sluttet kroppen
å gråte
uten at den hadde fått svar
Kroppen klarte ikke mer
ga opp
ble stille
veldig stille
sprellingen stoppet også

Dette var før tankene fantes
Så tidlig i livet at
kroppen var den som
tok imot
alt

Alt var kropp
den gangen
Bare kropp

Senere kom tankene en etter en
sammen med snakkespråket
Hvilte tungt på kroppens erfaringer tankene
selv om de ikke forsto det selv

Tankene hadde det med å stikke av
fra kroppen
Innbilte seg at det var bare dem selv
som fantes
Visste ikke om det som var der før dem
Det tankene selv ikke kunne være i:
Det ordløse
Det sanselige
Det kroppslige

Selv om tankene ikke
enset det
så var kroppen der
alltid
som det første
i livet

Er der fremdeles
kroppen
Snakker
men får ikke alltid svar
Snakker
men blir stundom tilsnakket
korrigert og overstyrt
av selvsikre tanker

Tanker som tror det er dem
alt handler om
Som om de var det eneste
og det aller viktigste
i livet?

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i kroppen. Bokmerk permalenken.

3 svar til før tankene

  1. Mormor sier:

    Og som den husker, denne kroppen vår.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s