et dikt om tvang (reprise)

Jeg leste dette om en kropp det ble for mye for. Og jeg nikket, for som mange andre har jeg erfaringer som minner om dette.

Og jeg tenker at noen ganger er kropper utrolig sterke. For sterke. De holder ut det som ikke skulle vært utholdt.

Kroppen gir beskjed på sin måte, men blir ikke eller kan ikke alltid lyttes til. Av ulike grunner.

Men før eller siden tar utholdenheten slutt. Kroppen kan ikke lenger bære det som ikke skal bæres. Men som den engang var tvunget til å bære.

Så til diktet:

ET DIKT OM TVANG
Har du noen anelse om hvordan det er
å bli tvunget til å oppholde seg på et sted
hvor det er uutholdelig å være,
hver dag i årevis?
Hvor du er tvunget til å
oppføre deg etter umulige instrukser,
gitt av de som sendte deg dit?
Og de instruksene kolliderer totalt
med andre instrukser som gjelder på stedet?
Alt dette gjør det umulig for deg
å senke skuldrene
et eneste øyeblikk.
Har du noen anelse om
hvordan det er
alltid å være i helspenn?

Og du er tvunget til å gå dit,
være der, holde ut,
dag etter dag, i årevis.
Du er tvunget til det,
noe annet er helt umulig.
Så du må slutte å føle,
for du kan ikke la deg selv merke
hvor umulig det er.
Og ikke tillate deg å kjenne på redselen.

Har du noen anelse om
hva det gjør med
et barn
en kropp
å oppleve dette?
Og hva det vil si å være en voksen
som har levd med dette?

Forstår du hvor umulig det siden blir
å følge instrukser?
Som oppleves meningsløse, mange av dem,
også de som kalles kvalifisert hjelp.
Hvor kul umulig det blir
å tvinge seg selv
eller la seg tvinge,
til noe som helst?

Forstår du hvor redd
man blir for redselen
som det heller ikke var rom for,
i tvangen?
Forstår du det?
Gjør du?

Skulle ønske du forsto.
Dengang skulle noen ha forstått.
Det skjedde ikke.
Ingen forsto.
Forsto ikke selv heller.
Ikke før nå, endelig.

Forstår du hvor vanskelig det var,
hvor umulig å si fra?
For du hadde ikke lov til å
merke deg selv for mye.
Du ble aldri fortalt at
det gjelder å kjenne etter,
hva du selv føler,
hvordan det er for deg.

Og hvordan skal du siden kunne
ivareta deg selv, hos hjelpere
som vil at du skal lytte til dem
og følge deres programmer?
Du som aldri har kunnet lytte til deg selv?

Forstår du hva det koster
å si dette til deg nå?
Fortelle deg hvordan det var?
Merke det i kroppen,
som smerter og smertelige følelser?

For du må forstå,
det er ytterst nødvendig.
For det er mange som
tvinges til å forlate seg selv.
Og noen av
disse barna
disse kroppene
de trenger antitvang.

Du må forstå.
Forstår du?

©gamle ugle

Tidligere publisert 24.07.12

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i barndom, følelser og tanker, makt og avmakt. Bokmerk permalenken.

8 svar til et dikt om tvang (reprise)

  1. qvinde-hast sier:

    Ja, jeg tror jeg forstår og opplever for tiden hvordan flere barn utsettes for tvang ovenfra, fra systemet, som ikke ser og forstår deres situasjon som syke, men som ser og forstår utifra sine egne teorier og fordommer. Det er så vondt å være vitne til slikt; de kan umulig vite hva de gjør og hvilke konsekvenser det har og får, de som utsetter barn for tvang.

    • gamle ugle sier:

      Jeg tror heller ikke de som har makta forstår rekkevidden av det barn og andre i vanskelige livssituasjoner utsettes for. Det finnes mange eksempler på overgrep den norske stat er ansvarlig for som den i ettertid har beklaget. Flere mot barn.

      Derfor er det viktig å kjenne til disse mekanismene av rettferdiggjøring, som dukker opp i ulike forkledninger, ettersom tidens løsninger er. Diktet mitt er skrevet på bakgrunn av urett som ble begått for mer enn fem tiår siden. Da forsto man ikke hvor skadelig det var, nå gjør man det.

      Barn i dag trenger noen som roper varsko nå. Ikke som beklager om et halvt hundreår.

      • qvinde-hast sier:

        «Barnets beste» – hva er nå det? Det kan være tomme ord, brukt som skalkeskjul for maktovergrep mot noe som ikke forstås eller respekteres, i forhold gjeldende politiske syn. Selv om det sjelden baserer seg verken på vitenskap eller fornuft har man lite å stille opp med, når systemet allerede har bestemt seg og ikke vil vite, og selv varslere straffes. Mot dumhet kjemper selv gudene forgjeves..

        • gamle ugle sier:

          Ja sånn er det nok. I tillegg, det vi kaller kunnskap endres stadig og gamle sannheter faller igjen og igjen.
          Barnets beste? Hvilken barn i hvilken kontekst, spør jeg da. Og jeg skulle ønske man var ærlig på alt det man ikke vet. Det hadde hjulpet.

          • qvinde-hast sier:

            Kloke mennesker med livserfaring verdsettes ikke nok. Det er dér man finner den nødvendige ydmykheten, ikke hos systemtro lojale soldater.

            • gamle ugle sier:

              Ja, det er nok noe i det. Tror også vi belemret med systemer (bl.a. NPM) som kontrollerer og knebler og gjør det vanskeligere for de som har innvendinger. Egentlig synes jeg noe av dette er naivt, men samtidig blir det kynisk virkende.

              • qvinde-hast sier:

                Det er et veldig viktig poeng, økonomistyring har forblindet, kneblet og ødelagt utrolig mye de siste 20 årene. Ikke minst innen helsesektoren som jeg selv har erfaring fra. Det er både trist og skummelt.

              • gamle ugle sier:

                Jeg kjenner det også fra innsiden, fra undervisningssektoren.
                Ja, det er veldig trist og hvor det ender, nei si det. I en voldsom privatisering kanskje, så de som har penger kan få kvalitet, mens de som er avhengig av fellesskapet må ta til takke med – ja hva?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s