HELE POENGET
Men poenget er
å merke seg selv
å eie sin egen historie
For henne nytter det
ikke å bli tilbudt
fiks ferdige fortellinger
Vil du absolutt by på
fortellingen om henne
så presenter den som
din versjon
din greie
Ikke som hennes
Kanskje lytter hun til deg
men bare så lenge kroppen hennes orker
Da kan hun merke
om noe i fortellingen din
gir gjenklang
i henne
Og hvis
men bare hvis det
vibrerer litt i henne
kan hun dvele ved
det som ga resonans
Søke medsvingningenes kilde
i sitt liv
Så vil hun be deg stoppe
ordene dine
fortellingen din
For hun vil la sin egen fortelling
folde seg ut
Finne sin form
for henne
Bare sånn kan hun merke seg selv
sammen med deg som
insisterer på å by på fortellinger
om henne
©gamle ugle
Advertisements
Noen insisterer jo alltid, på at fortellingen om meg, er den vekommende forteller.
Akk ja 🙂
Klem 🙂
Ja, sånn er det. Og det finnes en del vedtatte fortellinger også, som noen ganger pådyttes folk selv om de sier at de ikke passer.
Torsdagsklem –
Dessverre
Vi har vel møtt noen?
Klem 🙂
Ja vi har nok det i årenes løp. Og for meg synes som om disse fortellingene blir mer og mer standardiserte.
Standardiseringen brer om seg på ulike arenaer.
Jeg tenker på det som overgeneralisering. Tilsynelatende lettvint og kontrollerbart for tellekorpset.
Som stadig øker og som stadig finner noe nytt å telle
Og som ignorerer eller glemmer det som teller, men som ikke kan telles.
Naturligvis, tellefanters vis.
Jepp. Og sånn går no dagan, og åran….
The late consultant paediatrician Dr Alan Franklin had a maxim: “If the child doesn’t fit the theory, then the theory is wrong”
Yess, sier jeg. Rart at det skal være så vanskelig å praktisere…