å ligge nede er ikke pinlig

Hun kan ha blitt slått over ende
brått og ubarmhjertig
av et eller annet som kom i hennes vei

Eller hun kan ha segnet om
langsomt langsomt
etter å ha gjort alt hun kunne for å
unngå å havne i liggende stilling
Ja det er utrolig hvor lenge hun kan ha strevd med å
holde seg oppreist
Men så klarte ikke kroppen hennes mer
Nei den gjorde ikke det

Så nå ligger hun nede
mens resten av verden virker
temmelig oppreiste
og lever sitt liv
høyt der oppe et sted

Og hun ligger nede og
tenker at
hun må opp
opp
Det er pinlig å ligge nede
Hun må reise seg med en gang
må reise seg opp
Tenker hun det?

Eller er det noen andre som
sier de ordene til henne
Som ber henne skynde seg
fordi hun ligger i veien for dem
Vi snubler i deg
Du forsinker oss
sier de kanskje til henne
Og dessuten vil du vel helst
være som oss
en av oss
Vil du ikke
spør noen

Men kan hun?
Kan hun reise seg
fort som fanden
eller
er det umulig med
de kreftene hun har
igjen?

Krefter som hun bruker til å kjenne etter
om hun er hel og
om kroppen hennes kan bevege seg
litt
bare en liten bevegelse
Og om stillingen hun ligger i
er ok
Om hun har kontakt med underlaget
og merker kroppen sin
seg selv

Og kanskje tar det tid
å finne ut av alt dette og
da kan det nok hende hun ligger
litt i veien for resten av verden
hun skjønner det

Så hun ber om at noen
hjelper henne
om nødvendig løfter henne
til et trygt sted
et godt sted
Men gjør det forsiktig
ber hun
vær så snill

Løft henne varsomt
til et sted hvor det ikke er
så mye
så mange
som forstyrrer

Som for eksempel alle de travle
de høyreiste
De som synes det er pinlig å
ikke reise seg lynraskt opp
Og som synes det er merkelig at
hun ikke kan være akkurat som dem
De sier ofte at det er
viljen og bare den
det kommer an

Men hun vet bedre og de
forstyrrer henne med sitt
prat om vilje
sin vilje
Som om vilje er
å ville det de mener er rett
for seg
Som om deres vilje gjaldt for alle
for henne også
Jo de forstyrrer
de gjør det

Men hun må innrømme at
å ligge nede og
å se verden nedenfra
aldri var ønskedrømmen hennes
Men når det ble sånn
ja så ble det sånn
Og nå sier hun til dem som passerer at
de gjerne kan sette seg stille
ned ved siden av henne
om de vil det da

Og så kan hun fortelle dem at
verden fortoner seg litt annerledes fra denne vinkelen
og at hun merker det i hele kroppen
Verden er skremmende sier hun
Helt ærlig må hun si det
Føler seg veldig liten her nede
bitteliten
forsvarsløs
prisgitt et eller annet…

Men det er allikevel nødvendig
å ligge nede når
kroppen trenger det
Det er da opplagt?

Og det gjelder å ta tiden
til hjelp sier
de som er kloke
Å reise seg kan være en komplisert affære
for noen av oss
som ligger nede

Men pinlig er det ikke
å ligge nede
ikke pinlig
Noen ganger
helt nødvendig
Men langt fra pinlig

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i kroppen, relasjoner. Bokmerk permalenken.

10 svar til å ligge nede er ikke pinlig

  1. Ligger ved din virtuelle side. Uten ord. Og helt enig i at det ikke er pinlig. Det bare er.

    • gamle ugle sier:

      Takk. Jeg leste en artikkel i lokalavisa om en som hadde blitt rammet av livet og som hevdet at det ikke var pinlig å bli slått ned, men pinlig å ikke reise seg. Han om det, tenker jeg.
      Jeg følte behov for å formulere et alternativt standpunkt, på egne vegne, og det ble dette diktet.
      Og jeg er enig, det bare er.

  2. Mormor sier:

    Jeg ventet på dette. For du finner alltid de ordene jeg søker.
    Det bare er.

  3. Så fine dikt/tekster du skriver. Sikkert godt å finne de riktige ordene for deg selv.
    Jeg skriver også som terapi, tekster som handler om å finne seg selv, tilbake til barnet.
    Bloggen min heter http://www.skrivforlivet.blogg.no

    • gamle ugle sier:

      Hei, en ny leser, så fint, velkommen skal du være. Jeg skal ta en titt på bloggen din etter hvert, takk for lenken.
      Jeg er opptatt av betydningen av å uttrykke seg estetisk, bl.a. å skrive. Og dikt har i tillegg en musikask side som er viktig for meg.
      Det meste starter med reaksjoner i kroppen, med fornemmelser og bilder, som etter hvert blir til en slags ordmusikk, tror jeg.

  4. me sier:

    Nok et fint dikt, gamle ugle. 🙂

    Kanskje hun skal slippe seg helt ned?
    Det er ikke farlig, tror jeg…

    Det kan gjøre litt vondt
    men det behøver ikke å bety
    at hun mister taket

    fermate
    andare

    viljen er der hele tiden den…
    den bare flytter litt på seg
    og har et taktskifte

    klem fra meg 🙂

    • gamle ugle sier:

      Takk for din respons.
      Jeg tror heller ikke det er farlig å slippe seg ned. Spørsmålet er om kroppen kan «slippe», og ev. når den er klar. I tillegg er det ytre faktorer som spiller med. Om noen år kan det kanskje være mulig, om kroppen kan?
      Imens skriver jeg dikt og forbereder kroppen. Aksept-arbeid tror jeg det kan kalles.
      Klem til deg –

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s