Jeg leser en ytring skrevet av noen, ganske mange,
som vil ha fred, de har fått nok.
Og selv om jeg ikke selv hører til den aktuelle gruppen,
berøres jeg.
For engasjementet deres, fortvilelsen, når frem til meg.
Ordene deres treffer meg i mitt menneskelige, i min fortvilelse.
Så hører jeg det bli sagt:
Kunne de ikke vært mer saklig da?
Men nei, denne gangen ble det annerledes.
Og ja, jeg synes det var helt på sin plass.
Jeg, som regnes som særdeles saklig, takker dem for det.
For de viser oss andre sin fortvilelse, som jeg forbinder med avmakt,
som ikke er ukjent for meg, i mitt liv.
Men min reaksjon er bare min.
Derfor flytter jeg oppmerksomheten mot meg selv.
For jeg er av dem som ikke kan la være å lytte til
resonansen andres ord skaper i meg.
Nå klinger det av opplevd objektivisering, skyldpåføring,
manipulering og generalstandardisering.
Av å være tvunget i avmakt.
Og jeg merker en sterk trang til å si: Nå er det nok.
Jeg fornemmer fortvilelse, fordi jeg kan merke min egen fortvilelse.
Den igjen har røtter i min historie, og gir meg mine perspektiver.
For meg er utbrenthet og beslektede tilstander ikke entydige og enkle.
Og på bakgrunn av egen erfaring (ja tenk det!) tror jeg at
utmattethet kan ha mange slags årsaker og
ikke alltid lar seg fikse med rask tankemanipulasjon (tvert imot noen ganger).
Og jada, jeg tror at psyke og soma er forbundet på finurlige måter.
Men jeg søker flere svar på dette enn maktevidensens.
Og etterspør etisk lakmustest og verdivasking.
Og etterlyser du saklighet her,
kunne jeg forsvart meg med at dette er et dikt.
Men jeg gjør ikke det, for ytringer som dette
er uansett på sin plass.
Jeg sier, på vegne av meg selv:
Det er nok nå.
Hører dere, dere med makt?
Det er nok.
©gamle ugle
Om de kunne lytte.
Om de kunne lese.
Om de kunne forsøke
å forstå.
Om og
om igjen
dessverre
tror jeg til lite gagn
men allikevel
om og om igjen…..
Akk ja
Jeg akker jeg også
akk og akk igjen
Ja, det er nok nå!
Fint dikt forresten, gamle ugle. 🙂
Tusen takk!
❤
Takk til deg. Dette måtte ut skjønner du, av flere grunner.
Jeg har vært flere dager uten ord. Det er så mange inntrykk på en gang. Det river og sliter i meg i alle retninger. Tror jeg må la det få synke litt inn først, før jeg begynner å leite etter ordene. Så fant jeg ordene dine og det var forløsende. Tusen takk! 🙂
Det var veldig fint å høre. Jeg gikk noen runder med rettelser og omskrivninger før jeg la det ut. Er glad for at jeg våget.
😊💖
Takk!
Takk for en fin beskrivelse. ❤
Og takk til deg for at du leser og legger igjen spor.
Takk for din gjenkjennelse av makt og avmakt i den pågående debatt.
Gjenkjenner avmakt ja, for jeg har selv opplevd det.
At folk opplever avmakt tror jeg er svært skadelig, og kan være farlig for fellesskap, på sikt. Synes jeg ser tegn på at vi som samfunn, bl.a. ved våre kontrollregimer og standardisering, skaper mer avmakt. Bekymrer meg.
Takk for de fine ordene dine gamle ugle ❤ Kunne du ikke være så snill å legge disse inn under kommentarfelt der du vet? Jeg har skrevet under avmaktens brev og mener absolutt at NÅ ER DET NOK! Noe inn i hampen NOK! Vi er mange som ikke lenger vil, orker eller synes det er riktig, å bli stemplet som talibanere og undertrykket av herskerteknikker. Vi er mange som er klare for tidenes kamp. Den står nå! Nå eller aldri. Tror jeg.. -Jeg er i hvert fall veldig klar, for det er virkelig nok nå!
Hei Måne, takk for din kommentar.
Jeg kan forstå både fortvilelse og avmakt, jeg har mine erfaringer på det området. Og det er disse mine egne reaksjoner jeg forsøker å beskrive i diktet.
Men jeg har ikke ME og jeg deltar ikke i avisdebatter. Som du ser blogger jeg anonymt, og det har jeg tenkt å fortsette med.
Tusen takk for dette diktet. Du beskriver det hele så klokt og presist….som alltid! og EMPATISK!
Hei Kjersti, hyggelig at du stikker innom.
Jeg skriver det jeg opplever, i min livssituasjon. Og det kan være forskjellig som setter meg igang. Ofte havner jeg i noe fellesmenneskelig. Jeg håper diktet formidler det.