oktobermusikk

OKTOBERMUSIKK
Hun improviserte over en grunntone
som var tung og trist.
Den klang konstant og tvang henne
til å forholde seg til den.
Alle hennes nye friske toner
smeltet sammen med den underliggende,
som dempet alt, og gjorde musikken hennes
gjennomgående melankolsk.
Begrenset hennes musikalske univers,
liksom bandt henne fast.
Improvisasjonen tok aldri helt av,
det ble ingen riktig flow, for grunntonen
lå der permanent og minnet henne om
tilværelsens tyngde.

©gamle ugle

Og litt gammel (men god?) musikk finner du her

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, kroppen, musikk. Bokmerk permalenken.

12 svar til oktobermusikk

  1. qvinde-hast sier:

    Sånn er oktober..

  2. me sier:

    Et fint dikt, Gamle ugle. Jeg har en tendens til å like mollstemt musikk.

    • gamle ugle sier:

      Takk.
      Jeg tiltrekkes av det melankolske. Akkurat nå hører jeg på myk jazz med Solveig Slettahjell. Anbefales.

      • me sier:

        Det er bra! Jeg har nettopp hørt på en akkordion spiller på Kreta spille Piazolla Liebe tango. Passet veldig bra i dag. Gode dager til deg. Forresten god klang i diktet ditt. Fine ordharmonier og pasion.

        • gamle ugle sier:

          Er du på Kreta? Høres deilig ut, og akkordiontango, lyder lidenskapelig. Kos deg.
          Så hyggelig at du kommenterer klangen i diktet. Joda, jeg er opptatt av det musikalske ved diktene.

  3. Mormor sier:

    Takk for dikt.
    Klem 🙂

  4. qvinde-hast sier:

    Oktoberstemningen henger i her, også hos deg?

    • gamle ugle sier:

      Ja, den gjør det. I oktober har jeg gjennom årene opplevd en del dramatikk, som jeg av og til blir minnet på. Og som jeg tillater meg å dvele noe ved, for kroppens skyld.
      Men andre dikt ligger på vent, trenger bare litt finpuss.
      Fin søndag til deg –

  5. Vakkert dikt. Jeg kjenner så godt igjen den triste grunntonen. Hos meg har den også vært flest ganger i oktober. Kanskje man med årene kan få den triste molltonen til å klinge mer harmonisk ved at den tar opp i seg mer og mer av de lyse, friske tonene. Jeg liker også Solveig Slettahjell. Det er forskjell på den gode og den vonde melankolien, den gode kan dyrkes, den vonde må bearbeides i håp om at den med årene fader mer og mer ut. Ha en vakker dag, «gamle ugle» 🙂 Kjersti

    • gamle ugle sier:

      Ja, jeg tror også denne musikken trenger hjelp av tiden og livet. Første skritt er å anerkjenne den, la musikken få være slik den er. Så er det min erfaring at musikken selv finner løsninger, dvs kroppen finner ut av det, og musikken sitter jo i kroppen?
      Nydelig oktoberdager til deg –

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s