bloggdikt

BLOGGDIKT

tenker en halv tanke som
blir til en begynnelse når

fingrene legger ut på sin
hakkete ferd over tastaturet og

blikket er vendt mot
skjermen hvor
et ord og et til og flere
korte som lange kryper
frem slik at

bloggdiktet får sin
umulige form mens

ordene klinger som
seg selv samtidig som de
gir farge til hverandre og innhylles

i rytmer som er bevegelige og
ubevegelige på
en gang

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i livsutfoldelse. Bokmerk permalenken.

6 svar til bloggdikt

  1. qvinde-hast sier:

    Akkurat som veien blir til mens man går, som en skapelsesprosess..

  2. Mormor sier:

    JA 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s