regelregimer

REGELREGIMER
Barnet skammet seg når det
ikke klarte å følge reglene og
det skjedde hele tida det.

For det fantes regler for alt.
Det var ikke grenser for
hva barnet måtte passe på.

Noen regler gjaldt alltid.
Som den om å være snill, og å nesten
utslette seg selv, for å behage andre.

En annen viktig regel var
å frykte gud samt føle skyld;
akk arme syndige menneske!
Og å ikke skikke seg lik med denne verden.

Men barnet møtte også et annet regelsett,
som var nærmest motsatt av det første.
Her gjaldt å være selvbevisst,
litt frampå, og å ta igjen.
Og å være mest mulig lik de verdslige barna.

Ikke rart barnet ble forvirret –

Barnet er blitt voksen,
men nåtidens regler ligner fortidens.
Som regelen om å underkaste seg;
nå standarder og evidensguder.
Og å være lettvint lik andre, men på den
til enhver tid gjeldende måten.
Som skifter uhyggelig raskt.

For så å være dømt til
aldri å være i nærheten av å regellykkes.
Det er dealen, nå som da.

Og – regel nummer en:
Ha full tillit til det rådende regelregimet.

For RegelMakta vet alltid best.
Så for all del, ikke grav og spør sånn,
uff du forstyrrer regelordenen og du
trenger ikke, nei du skal ikke vite,
formanes det, igjen og igjen.

Det er som om RegelMakta messer:
Meg er gitt all makt –
Og selvfølgelig,
det er din, og bare din EGEN skyld
(og ikke det aller minste grann RegelMaktas skyld, å nei da)
hvis du ikke klarer følge samtlige forordninger og ikke minst
de utallige uskrevne reglene, som endres uavlatelig.

Et virvar av regler var det i barndommen,
ikke mindre flokete er det nå i voksenlivet.
Barnet beveget seg dengang mellom regelsettene,
med overlevelsesnødvendig tilpasningsdyktighet.
Barnet i den voksne bærer på skam, og vil skjule seg,
for det makter ikke lenger regelmanøvrene.

Alle disse reglene, de er umulige,
og skaper et evig stress.
Barnet i den voksne er trist og redd.

Og den voksne kjenner det i kroppen.

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i barndom, makt og avmakt, religion. Bokmerk permalenken.

2 svar til regelregimer

  1. Her kom det mye ut, tenker jeg. Og jeg kan ikke se annet enn at det er bra, selv om temaet ikke innbyr til gode følelser.

    Ha en fin dag.:)

    Bjørn

    • gamle ugle sier:

      Skrevet for en tid tilbake dette diktet. Men jeg tenker at samfunnskritikken i det gjelder fremdeles. Og kanskje kan det gi gjenklang hos noen, på en eller annen måte?
      Gode følelser? For meg gjør det godt å ikke kamuflere eller frisere, men si ting som jeg oppfatter dem.
      Fin kveld til deg –

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s